Revidert Nasjonalbudsjett 2023

1. Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Regjeringen la frem et forslag om innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft 16. desember 2022, hvor man tok sikte på iverksettelse fra 1.1.2023. Dette møtte mye kritikk, blant annet begrunnet i at høringsfristen først gikk ut 15. mars 2023, og at det skapte stor usikkerhet for bransjen at reglene ikke var ferdige på virkningstidspunktet. Finansdepartementet varsler at det tas sikte på å fremlegge et nytt lovforslag om innføring av grunnrenteskatt på landbasert vindkraft høsten 2023, og at virkningstidspunktet utsettes til 1.1.2024.

2. Fritak for elavgift ved deling av lokal energiproduksjon

I nasjonalbudsjettet for 2022 ble det vedtatt et fritak i elavgiften for egenproduksjon av strøm fra fornybare energikilder. Det ble vedtatt at ordningen skulle gjelde for anlegg med installert effekt på opptil 500 kW per eiendom. Flere har kritisert denne grensen, og finansdepartementet foreslår nå å øke grensen til 1000 kW. Denne endringen krever en aklaring etter EÆS-avtalen, og det tas derfor sikte på iverksettelse fra 1. oktober 2023.

3. Prioritet for skatte- og avgiftskrav ved rekonstruksjon

Finansdepartementet foreslår å videreføre midlertidig forskrift om unntak fra prioritetsreglene under rekonstruksjon, som innebærer at skattekrav ikke er prioriterte fordringer ved rekonstruksjon. Forskriften foreslås videreført frem til 1. juli 2025. Formålet er å gi departementet et bedre grunnlag for å vurdere om det skal vedtas permanente regler om unntak ved rekonstruksjon.

4. VOEC-ordningen og endringer i skattebetalingsloven

I 2020 ble 350-kronersgrensen for toll- og avgiftsfri innførsel av varer avviklet. For varer med verdi under 3.000 kroner ble plikten til å beregne og betale merverdiavgift lagt på den utenlandske tilbyderen gjennom VOEC-ordningen. På bakgrunn av at Stortinget ba om en overgangsordning for VOES-ordningen, ble det vedtatt et midlertidig unntak fra deklareringsplikten for vareforsendelser med verdi under 350 kroner. Når det midlertidige unntaket fra deklarasjonsplikten fjernes, forventer Tollmyndighetene en økning av vareforsendelser som må deklareres. Etter avviklingen må varer under 350 kroner der tilbyderen ikke har betalt merverdiavgift, eller der VOEC-nummeret til tilbyderen ikke blir levert til tollmyndighetene ved innførselen, deklareres på vanlig måte.

Departementet foreslår at det innføres en plikt for transportørene av VOEC-nummeret om å opplyse om VOEC-nummeret digital til tollmyndighetene.

Det foreslås også en utvidelse av antallet virksomheter som har anledning til å benytte seg av reglene om samlefortolling. Det er i dag en praksis for at det kun er virksomheter med minimum 50.000 årlige vareforsendelser med verdi under 3.000 kroner. Departementet foreslår at dette kravet senkes til 10.000. Etter opphevelse av midlertidig forskrift vil varer under 350-kronersgrensen også omfattes av reglene om samlefortolling.

Videre foreslår departementet en ny betalingsordning for vareforsendelser med lav verdi (under 3.000 kroner) og som blir deklarerte av speditører i en samledeklarasjon. Det foreslås at speditører kan søke om at tollavgift og andre avgifter som oppstår for slike varer, kan betales den 18. neste måned.

Finansdepartementet foreslår at det midlertidige unntaket for deklarasjon av varer med verdi under 350 kroner blir avviklet 1. januar 2024, og ikke 1. oktober 2023 som opprinnelig foreslått.

5. Endringer i skattefradrag for pensjonsskatteinntekt

Pensjonskattefradraget er et fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift for pensjonister med samlet pensjonsinntekt (bruttobeløp) opp til kr 219 950. For inntekt over dette beløpet, vil skattefradraget avkortes trinnvis.

Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet for avkortningen fra kr 219 950 til kr 246 800. Forslaget vil kunne gi en skattelette på opp til kr 4 500 i året for lave pensjoner. Samtidig foreslås det at satsene for den trinnvise avkortningen forskyves. Satsene for avkortning i dag er 16,7 % på inntekt mellom kr 219 950 og kr 331 750 (trinn 1), og 6 % på inntekt over kr 331 750 (trinn 2). I henhold til forslaget skal innslagspunktet for trinn 2 forskyves til kr 373 650. Dette innebærer at skatten vil forbli uendret for inntekt over kr 373 650.

6. Økede kostsatser for pendlere og langtransportsjåfører

Skatteytere som pendler eller bor utenfor hjemme grunnet arbeid, kan etter nærmere regler kreve skattefradrag for merkostnader til kost, jf. skattelova § 6-13, eller få dekket kost skattefritt av arbeidsgiveren, jf. skattelova § 5-15 første ledd bokstav q nr. 1.

Transportører innen langtransport har i dag en kostsats på kr 300 per døgn ved fravær fra hjemmet i 24 timer. Regjeringen foreslår at kostsatsen skal økes til kr 350. Dette vil kunne gi en mindre skattelette for sjåførene det gjelder.

7. Endring av produktavgiften i fiskerinæringen

Produktavgiften i fiskerinæringen er ment å dekke mellomlegget mellom den reduserte trygdeavgiften for fiskere og den alminnelige trygdeavgiften på næringsinntekt, samt dekke premiene til ulike velferdsordninger.

I statsbudsjettet for 2023 var det opprinnelig foreslått å sette produktavgiften til 2,0 % for 2023. På bakgrunn av reviderte prognoser for næringen i 2023, foreslår Nærings- og Fiskeri-, samt Finansdepartementet at produktavgiften reduseres til 1,9 % fra 1. juli 2023.

‍