Forslag til statsbudsjettet for 2024

Virksomhetsbeskatning

På grunn av den den spesielle situasjonen i 2022 med bl.a. økte utgifter på mange områder, ble det i fjor innført en ekstra arbeidsgiveravgift på lønn over 750 000 kroner. På grunn av de ekstraordinære inntekter i kraftsektoren ble det samtidig innført et høyprisbidrag på vannkraft. Dette var ment som midlertidige skatteøkninger.

Regjeringen foreslår å avvikle høyprisbidraget med virkning fra og med 1. oktober 2023.

Regjeringen foreslår videre at innslagspunktet i den ekstra arbeidsgiveravgiften økes til 850 000 kroner i 2024. Dette er et første skritt i utfasingen av denne situasjonstilpassede avgiften.

Avskrivningssatser

Avskrivningssatsen for elektriske varebiler reduseres fra 30 til 24 pst.

Grensen for direkte utgiftsføring og restverdi på saldo økes fra 15 000 til 30 000 kroner. Samme grense gjelder også for avskrivning av rest på saldo.

Grunnrenteskatt

Regjeringen mener tiden nå er inne for å innføre grunnrenteskatt på landbasert vindkraft, og foreslår å innføre grunnrenteskatt med en effektiv skattesats på 35 pst. fra og med inntektsåret 2024. Forslaget har vært på høring. Det foreslås romslige overgangsordninger for eksisterende vindkraftanlegg. Regjeringen mener at innføring av en nøytral grunnrenteskatt fra 2024 vil gi næringen forutsigbare rammebetingelser og legge forholdene til rette for utbygging av lønnsom vindkraft i årene fremover. Regjeringen hevder videre at grunnrenteskatten vil tilpasses lønnsomheten i det aktuelle vindkraftanlegget, og ikke vil svekke insentivene til å investere i nye vindkraftanlegg.

Den foreslåtte grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt med umiddelbare fradrag for nye investeringer. Skatten vil omfatte vindkraftanlegg som består av mer enn fem turbiner, eller som har samlet installert effekt på 1 MW eller høyere. Inntektene fra kraftproduksjon skal som hovedregel verdsettes til spotmarkedspris. Til fradrag kommer kostnader som regulært følger av vindkraftproduksjonen. Tilsvarende som i grunnrenteskatten for vannkraft kan en grunnrenterelatert selskapsskatt fradragsføres i grunnrenteinntekten.

Det foreslås, bl.a. ut fra kontrollhensyn, ikke en utbetalingsordning for negativ grunnrenteinntekt. I stedet kan negativ grunnrenteinntekt fremføres med risikofri rente og komme til fradrag i fremtidig positiv grunnrenteinntekt for det enkelte vindkraftanlegg.

Forslaget innebærer nye bestemmelser i skatteloven §§ 9-3, 18-1, 18-10 og 18-11.

Privat konsum i selskap – også kalt "stopp-regel" eller "monsterskatten"

Regjeringen har tidligere varselet et forslag til særregler for mer effektiv beskatning av privat konsum i selskaper, men fremmer ikke et slikt forslag nå. Reglene er ment å ramme privat bruk av bolig, fritidsbolig, båt eller fly som eies av et selskap.

Regjeringen har funnet det krevende å finne en god balanse mellom hensynet til på den ene siden å forenkle Skatteetatens kontrolloppgave og på den andre siden å ivareta skattyternes forutberegnelighet. Regjeringen ønsker derfor å arbeide videre med justeringer av det forslaget som tidligere ble sendt på høring i 2022, og fremmer ikke nå forslag til særregler for beskatning av privat konsum i selskap. Det tas i stedet sikte på å fremme et forslag til mer målrettede særregler i 2024, med ikrafttredelse i 2025.

Formuesskatt

Det foreslås at innslagspunkt og beløpsgrenser i formuesskatten videreføres nominelt. Dette innebærer reelt sett en økning i formuesskatten tilsvarende inflasjonstakten.

Verdsettelse av næringseiendom

Regjeringen mener metoden for å beregne markedsverdien av næringseiendom er for lite treffsikker. Særlig overvurderes næringseiendommer i distriktene. Det foreslås derfor å øke kalkulasjonsrenten for næringseiendom med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger for å dempe de regionale forskjellene i modellens treffsikkerhet. Med dagens rentenivå medfører endringen en reduksjon i beregnet utleieverdi på om lag 10 pst.

Endringer i landbruket

Skatt på gevinst fra melkekvoter

Gevinst ved realisasjon av melkekvote sammen med alminnelig gårdsbruk i familien er fritatt for skatteplikt etter skatteloven§ 9-3 sjette ledd. Tilsvarende salg ut av familien er skattepliktig, men fritatt for personinntektsberegning, jf. skatteloven § 12-11 fjerde ledd. Det vil si at gevinsten bare skattlegges med en flat sats på 22 pst.

Isolert salg av melkekvote er alltid skattepliktig, enten som virksomhetsinntekt (50,6 pst. marginalskatt), eller som kapitalinntekt (22 pst.). Den høyeste beskatningen vil alltid gjelde der kvoten selges i forbindelse med avvikling av melkeproduksjonen.

Det foreslås nå at gevinst ved salg av melkekvoter i alle tilfeller fritas fra personinntektsberegning. Det innebærer at marginalskatten på gevinst ved salg av melkekvoter reduseres fra 50,6 pst. til 22 pst. Endringen gjelder fra 2024, dvs. den får virkning for alle salg av kvoter som avtales etter nyttår.

CO2 avgift i veksthusnæringen

CO2-avgiften på naturgass og LPG til veksthusnæringen økes fra 8 pst. til 15 pst. av generelt nivå. For å tilgodese veksthusnæringen økes bevilgningen til Bionova med tilsvarende beløp i 2024.

Merverdiavgift

Merverdiavgiftssatsene videreføres uendret.

Den største endringen er at merverdiavgiftsfritaket for elektroniske aviser i merverdiavgiftsloven § 6-1 skal omfatte aviser som inneholder en overveiende del med tekst og stillbilder. Endringen medfører at elektroniske aviser ikke lenger «i hovedsak må inneholde tekst eller stillbilder», og utvider til en viss grad mediehusenes adgang til å inkludere video- og lydinnhold i sine aviser avgiftsfritt. Regjeringen antar at det er få aviser i dag som ikke oppfyller dagens hovedsakelighetskriterium, og at de økonomiske konsekvensene for de næringsdrivende er begrenset i innføringsåret, altså 2024. På lengre sikt vil trolig omfanget av annet innhold i avisene øke slik at forslaget vil gi en større avgiftsbesparelse for mediehusene over tid. Tilsvarende antas statens provenytap å være begrenset i innføringsåret, men større på sikt.

‍

Oversikt over endringer i satser

‍

‍

‍

‍