De viktigste forslagene i Statsbudsjettet 2021

Regjeringen følger opp flere av punktene i Granavolden-plattformen. Men det er ingen tvil om at pandemien også påvirker norsk skatte- og avgiftslovgivning. Vi oppsummerer de viktigste skatte- og avgiftsmessige endringsforslagene i Statsbudsjettet 2021. Gå direkte til tema i menyen under:

1. Formuesskatt
2. Eiendomsskatt
3. Innfører 15 % kildeskatt
4. MVA-nytt i statsbudsjettet for 2021
5. Personskatt
6. Tidsbegrenset unntak fra begrenset skatteplikt
7. Midlertidig forhøyde avskrivingssatser for saldogruppe d
8. Endringer i skatteforvaltningen

1. FORMUESSKATT

Verdsettelsesrabatten for aksjer, næringseiendom og driftsmidler økes fra 35 % til 45 %.

Verdsettelsesreglene for bolig og næringseiendom forenkles ved å fjerne terskelen (tidligere på 30 % og 78 %) for å kunne kreve eiendommens formuesverdi nedsatt til henholdsvis 25 % og (med dagens budsjettforslag) 55 % av eiendommens dokumentere omsetnings-/utleieverdi. Dette medfører også at verdsettelsesrabatten for bolig og næringseiendom settes likt uavhengig av om man baserer seg på sjablongmessige regler eller dokumentert omsetnings-/utleieverdi. Det foreslås også at dokumentasjon av utleieverdien til næringseiendom skal ha virkning både for det aktuelle og de fire påfølgende inntektsårene.

Det foreslås i tillegg å øke formuesverdien for den delen av primærboligen som eventuelt overstiger NOK 15 000 000, fra 25 % til 50 %.

Noen boliger har fått for høy beregnet omsetningsverdi ut fra SSBs modeller som følge av endret kommunestruktur. Regjeringen legger derfor opp til en overgangsordning hvor berørte boliger kan bruke 2019-verdiene justert for prisvekst som formuesgrunnlag fra inntektsåret 2020.

I tillegg blir det foreslått å oppjustere formuesverdien for fritidsboliger med 20 % fra 2020 til 2021. Dersom boligens formuesverdi etter dette overstiger 30 % av dokumentert omsetningsverdi, eller dersom formuesverdien ligger vesentlig over nivået på sammenlignbare fritidseiendommer ellers i kommunen, kan man fortsatt kreve at formuesverdien settes ned.

2. EIENDOMSSKATT

Det foreslås å innføre fritak for eiendomsskatt for anlegg i reindriftsnæringen. I tillegg foreslår regjeringen å redusere maksimal eiendomsskatt fra 5 til 4 promille.

3. INNFØRER 15 % KILDESKATT

For å unngå overskuddsflytting foreslår regjeringen å innføre kildeskatt på noen typer betalinger som gjøres til lavskatteland.

Forslaget går ut på å innføre en kildeskatt på 15 % på renter, immaterielle rettigheter (royalty) og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler (skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter).

Skatteplikten skal omfatte (i) renter og gjeld til nærstående foretak i lavskatteland og (ii) vederlag til nærstående foretak i lavskatteland for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og de nevnte fysiske eiendeler. Med nærstående mener selskap mv. som direkte eller indirekte eier eller kontrollerer et annet selskap med minst 50 %.

Betalinger til foretak som er reelt etablert og driver reel økonomisk aktivitet innenfor EØS unntas fra skatteplikten. Dette for å sørge for at EØS-retten overholdes.

Formålet med forslaget er å motvirke overskuddsflytting fra Norge som skjer ved kunstig høye rente- og royaltybetalinger mv. til nærstående foretak i lavskatteland, samt motvirke at inntektene ikke skattlegges eller skattlegges for lavt på mottakers hånd. På denne måten skal reglene motvirke at Norge bruker som et gjennomstrømningsland for slike betalinger.

Det foreslås at kildeskatten fastsettes ved trekk, og at det er betaleren av renter mv. som skal vurdere skatteplikt og foreta skattetrekk. Den skattepliktige pålegges ikke å levere skattemelding, men betaleren holdes ansvarlig for manglende trekk. Fastsettingen kan endres av den trekkpliktige og skattemyndighetene, og det vil være adgang til å søke refusjon av for mye betalt skatt.

Det foreslås at reglene trer i kraft 1. juli 2021. Det innebærer at alle betalinger som omfattes av reglene og som er innvunnet etter ikrafttredelsestidspunktet skal ilegges kildeskatt.

4. MVA-NYTT I STATSBUDSJETTET FOR 2021

Gjennom statsbudsjettet fremmes det forslag om endring i merverdiavgiftsreglene på tre områder – alternativ behandling, kosmetisks kirurgi/behandling og tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri.

4.1. Alternativ behandling

Alternativ behandling som definert i lov av 27. juni 2003 nr 64 om alternativ behandling av sykdom mv er unntatt fra merverdiavgift etter MVAL § 3-3. Dette unntaket foreslås opphevet med virkning fra 1. januar 2021, hvoretter alternativ behandling blir merverdiavgiftspliktige tjenester.

Siden Regjeringen vurderer om enkelte nye personellgrupper skal kunne autoriseres etter helsepersonelloven, derunder osteopater og naprapater, foreslås denne lovendringen ikke å gjelde for osteopater og naprapater før enn fra 1. juli 2021. Dersom disse gruppene ikke blir godkjent som helsepersonell innen denne dato, vil lovendringen gjelde også for disse og tjenestene bli avgiftspliktige.

4.2. Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling er i dag unntatt etter MVAL § 3-2, mens skjønnhetspleie er avgiftspliktig. Kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling er tjenester rettet mot friske personer, der formålet er å endre utseendet eller tilstand som i utgangspunktet er innenfor et normalområde og ikke resultat av skade, sykdom eller medfødt misdannelse.

Unntaket for kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling foreslås snevret inn ved at MVAL § 3-2 gis nye 2. og 3. ledd (tidligere 2. ledd flg. blir 4. ledd flg). For at disse tjenestene fortsatt skal være unntatt merverdiavgift, må inngrepet eller behandlingen både være medisinsk begrunnet og være helt eller delvis finansiert av det offentlig. Siden tannhelsetjenester for voksne personer i det vesentlige er privat betalt og ikke finansiert av det offentlige, er det gjort unntak fra kravet om offentlig finansiering for kosmetiske tannhelsetjenester, men de må være medisinsk begrunnet.

Kosmetisk kirurgi eller behandling som inngår i en integrert og sammenhengende del av helsehjelp etter helsepersonelloven, som ytes av autorisert helsepersonell uten særskilt vederlag og som helt eller delvis er finansiert av det offentlige, vil fortsatt være unntatt.

Endringene foreslås å tre i kraft 1. januar 2021.

4.3. Tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

Som oppfølging av et anmodningsvedtak fra Stortinget, fremmer Regjeringen forslag om endringer med valgfrihet for faktureringstidspunkt innen bygge-, anleggs- og verftsvirksomhet, gjennom endringer i bokføringsforskriften § 8-1-2a.

Dagens regler tilsier løpende fakturering med tilhørende beregning og betaling av utgående merverdiavgift. Hvis kunden – byggherren – ikke betaler fakturaen, innebærer det en betydelig likviditetsbelastning for den utførende. Ofte skyldes dette at kravet er omstridt – om den utførende etter kontrakten har krav på tillegg for endrings- eller tilleggsarbeider mv.

Regjeringen foreslår at den utførende skal kunne velge å fakturere sine tjenester fortløpende, som nå, eller vente til arbeidet er fullført. Å vente til fullføringstidspunktet innebærer at omtvistete forhold kan være løst på faktureringstidspunktet. Det er imidlertid ikke full valgfrihet, da utførende fortsatt vil ha plikt til å fakturere med utgående avgift ved delbetalinger. På den annen side kan utførende kreditere andre delfakturaer som byggherren ikke betaler, og ta kravet med igjen ved fullføringen.

Fullføringsbegrepet er ikke foreslått definert nærmere i relasjon til denne bestemmelsen, men Regjeringen sier at det ikke har samme innhold som i justeringskapitlet (MVAL kap 9). Fullføring i relasjon til fakturering vil dels kunne knyttes til at tjenesten tas i bruk av byggherre eller at det gjennomføres formell eller reell overtakelse, derunder ibruktakelse eller overtakelse av deler av en større kontraktsforpliktelse. Normalt vil fullføringstidspunktet kunne være sammenfallende med tidspunktet for når sluttfaktura kan utstedes. I denne sammenheng innebærer også det forhold at en utførende forlater byggeplassen uten å være ferdig med sitt arbeid at arbeidet er å anse som fullført og må faktureres.

De nye reglene foreslås å tre i kraft 1. januar 2021.

5. PERSONSKATT

5.1. Justeringer i satser og grenser

Det foreslås flere mindre justeringer i grensene for skatt og fradrag:

• Det foreslås ingen endring i skattesatsen for alminnelig inntekt.
• Innslagspunktene for trinnskatt foreslås å settes opp med forventet lønnsvekst, samtidig med at prosentsatsen for trinn 1 og 2 settes ned. Regjeringens forslag til trinnskatt er beskrevet i tabell under (endringer markert med bold) *.
• Den nedre grensen å betale trygdeavgift økes til kr 60 000.
• Prosentsatsen for minstefradraget i lønns- og trygdeinntekter økes til 46 prosent, samtidig med at maksimal minstefradrag økes til kr 106 750.
• Prosentsatsen for minstefradraget i pensjonsinntekter økes til 32 prosent, samtidig med at maksimal minstefradrag økes til kr 88 700.
• Personfradraget, skattefradrag for pensjonsinntekt og bunnbeløpet i reisefradraget foreslås lønnsjustert/endret etter anslått prisvekst.  

*Innslagspunkter i kronerProsentTr. 1184800 – 2601001,7 (tidl. 1,9)Tr. 2260100 – 6512504,0 (tidl. 4,2)Tr. 3651250 – 102155013,2Tr. 41021550 og over16,4

5.2. Naturalytelser

Etter å ha strammet inn reglene for skattelegging av naturalytelser i 2019, kommer regjeringen nå med forslag som skal gjøre det mindre ressurskrevende å forholde seg til registrering/rapportering og skattlegging av naturalytelser. For det først foreslås det å øke den årlige beløpsgrensen for skattefrie gaver til ansatte fra kr 2 000 til kr 5 000. Influensavaksine finansiert av arbeidsgiver skal komme i tillegg til beløpsgrensen og være skattefri i sin helhet. Regjeringen ønsker videre at Finansdepartementet skal gå gjennom Skatteetatens veiledning til reglene for naturalytelse innen utgangen av 2020 for å forenkle innrapportering og verdsetting for arbeidsgivere.

5.3. Annet

Av andre endringer knyttet til personskatt kan nevnes:

Regjeringen foreslår å fjerne fradrag i skatt etter BSU-ordningen, for personer som allerede eier bolig, samtidig som maksimalt årlig sparebeløp foreslås justert opp til kr 27 500.

Grensen for skattefritak ved ansattes kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet økes til kr 7 500 per år.

Arveavgiften ble besluttet opphevet i 2014. Av administrative hensyn foreslås det nå at arveavgift for dødsfall før 2014 også oppheves.

6. TIDSBEGRENSET UNNTAK FRA BEGRENSET SKATTEPLIKT

For å hindre at utenlandske foretak får begrenset skatteplikt til Norge fordi de har ansatte som arbeider fra Norge utelukkende grunnet Covid 19, unntas disse fra skatteplikt til Norge for inntektsåret 2020. Unntaket gjelder bare arbeid som under ordinære omstendigheter ikke ville bli utøvd i Norge.  

7. MIDLERTIDIG FORHØYDE AVSKRIVINGSSATSER FOR SALDOGRUPPE D

Nyanskaffede maskiner og andre driftsmidler i saldogruppe d gis forhøyde avskrivning med 10 pst. De midlertidige avskrivingssatsene gjelder fra 20. juli 2020 og ut 2020. Det er ikke foreslått at forhøyningen skal tas med inn i statsbudsjettet for 2021.

8. ENDRINGER I SKATTEFORVALTNINGEN

8.1. Utsatt forfall for termin 2 og 4 av forskuddsskatt

Forskuddsskatt for selvstendig næringsdrivende forfaller i dag med fire terminer i året, terminer 15. mars, 15. mai, 15. september og 15. november. Det foreslås at forfallstidspunkt for termin 2 og 4 utsettes en måned til 15. juni og 15. desember. En antar at det vil gi et forfallstidspunkt som bedre treffer endt opptjeningstidspunkt for kvartalet. Foreslått ikraft fom. 2021.

8.2. Skatteetaten kan dele inntektsopplysninger med pensjonsforetak

For å styrke informasjon om pensjonsgrunnlaget (herunder bl.a. obligatorisk tjenestepensjon - OTP) foreslås det at skatteetaten skal kunne dele inntektsopplysninger med private pensjonsinnretninger og at tilsynet med arbeidsgiveres pensjonsordninger flyttes fra Finanstilsynet til Skatteetaten. Dette vil effektivisere både administrasjon av og kontroll med pensjonsordningene. Personvernhensyn har vært vurdert, men ikke funnet å være i veien for utlevering av inntektsopplysninger til private pensjonsordninger ettersom disse i dag får de samme opplysninger direkte fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver må nå innberette pensjonsgrunnlaget gjennom a-meldingen.

8.3. Rapporteringsplikt for tildelte opsjoner i oppstartselskaper

Det ble i fjor innført særlig gunstige skatteregler for tildeling av opsjoner i oppstartselskaper. Selskapene har selv måttet holde oversikten over tildelte opsjoner, men nå foreslås det rapporteringsplikt til skattemyndigheten. Hensikten er å bedre grunnlaget for evaluering av og kontroll med ordningen.

8.4. Utleggstrekk i lønn for skattekrav

Arbeidsgivere plikter å ha en skattetrekkeskonto hvor skattetrekk for ansatte settes inn. Dersom en arbeidstaker har misligholdt sin skattebetaling og det blir vedtatt utleggstrekk i lønn, foreslås det nå at arbeidsgiver også skal sette inn utleggstrekket direkte på skattetrekkeskontoen og rapportere dette i a-meldingen. Dermed utvides formålet med a-meldingsloven til også å omfatte innkreving av misligholdte skatter. Det vil forenkle inndrivingsprosessen både for det offentlig og for arbeidsgiver, samtidig som skattekreditor får enklere tilgang til lønn som det er tatt utlegg i. Om det også er i skattedebitors interesse er imidlertid usikkert.