Krav på yrkesskadedekning i pauser på hjemmekontor?

Sakens faktiske side

En lege var på helgevakt fra fredag ettermiddag til mandag morgen. Lørdag morgen håndterte hun en akuttinnleggelse, som krevde 11 timers arbeid både på sykehuset og hjemmefra. Søndag morgen arbeidet hun hjemme ved å lese seg opp på pasientens tilstand før hun skulle tilbake til sykehuset senere samme dag. Før avreise tok hun en matpause i hagen, men på vei ut snublet hun og vred foten, noe som resulterte i varige skader. Spørsmålet for Høyesterett var om denne skaden kunne omfattes av yrkesskadeforsikringen.

Høyesteretts konkrete vurdering

Utgangspunktet er at en arbeidstaker er yrkesskadedekket dersom vedkommende er medlem i folketrygden, jf. folketrygdloven § 13-6 første ledd. I bestemmelsens annet ledd presiseres det at «yrkesskadedekning gjelder for yrkesskader» som oppstår «i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden».

Det sentrale spørsmålet ifølge førstvoterende, er hvorvidt arbeidstakeren på skadetidspunktet var «i arbeid». Det innebærer at det må være sammenheng mellom arbeidet og ulykken. Etter flertallets ordlydsfortolkning tilsier «i arbeid» at ulykken må inntreffe mens arbeidstakeren utfører arbeidet. Ifølge rettspraksis er vurderingen av «i arbeid» mer romslig for ulykker som skjer på arbeidsstedet, slik at ulykker i hvile – og spisepauser er omfattet av «i arbeid». Imidlertid er det en strengere terskel for at vilkåret «i arbeid» er oppfylt for tilfeller der ulykker oppstår når arbeidstakeren utfører private gjøremål.

Førstvoterende påpeker at det er noen spesielle forhold knyttet til hjemmekontor sammenlignet med arbeid på en ordinær arbeidsplass. Hjemmekontorets private natur, inkludert elementer som «innretninger, eiendeler, familie, husdyr og annet», kan medføre ulykker. I tillegg understrekes det manglende skillet mellom privatliv og arbeidsliv når arbeidet foregår hjemmefra.

Flertallet konkluderer derfor med at vilkåret «i arbeid» må tolkes slik at arbeidstakere på hjemmekontor ikke er dekket av yrkesskadeforsikring under pauser i arbeidet.

Mindretallet, bestående av to dommere, kom til motsatt konklusjon. De mente at legen var «i arbeid» og dermed hadde rett til yrkesskadedekning. De begrunnet dette med at loven må tolkes i lys av den moderne arbeidssituasjonen, der hjemmekontor nå er et vanlig arbeidssted. Mindretallet argumenterte også for at det er sammenhengen mellom pausen og arbeidet som er avgjørende. Etter deres syn var legen «i arbeid» på tidspunktet for skaden. Siden spisepausen hadde en klar forbindelse til arbeidet, mente de at vilkårene i folketrygdloven § 13-6 annet ledd var oppfylt.

Betydningen av dommen

Dommen innebærer at arbeidstakere som jobber hjemmefra ikke nødvendigvis er dekket av yrkesskadeforsikring under pauser, siden skillet mellom privatliv og arbeid er mindre tydelig hjemme enn på en tradisjonell arbeidsplass. Samtidig utfordrer mindretallet viktigheten av å tilpasse lovtolkningen til nye arbeidsformer.

‍

‍

‍

‍