Endrede regler om revisjonsplikt, men bør selskapet velge bort revisor?

De mye omtalte endrede regler om revisjonsplikt trådte i kraft 1. mai. Lovendringen fritar aksjeselskaper som oppfyller følgende krav fra revisjonsplikten:

1. årlige driftsinntekter mindre enn fem millioner kroner
2. balansesum mindre enn 20 millioner kroner og
3. gjennomsnittlig antall ansatte som ikke overstiger ti årsverk.

Bakgrunnen for reglene er hensynet til forenkling for de minste aksjeselskapene og hensynet til internasjonal utvikling og harmonisering (bl.a. Danmark og Sverige har innført fritak fra revisjonsplikt for de minste aksjeselskapene). Reglene likestiller dessuten NUFer med begrenset ansvar og norske aksjeselskaper med hensyn til revisjonsplikt.

‍

Utgangspunktet er fortsatt at alle aksjeselskaper er underlagt revisjonsplikt. Med lovendringen kan imidlertid mindre aksjeselskaper velge bort revisor. Fravalget må skje ved at generalforsamlingen med 2/3 flertall vedtar å gi styret fullmakt til å velge bort revisor. Styret må deretter beslutte fravalget og fravalget må meldes til Brønnøysundregistrene. Frem til fravalget er meldt til Brønnøysundregistrene har selskapet fortsatt revisorplikt. Fravalget av revisor kan skje med virkning for regnskapsåret 2011.

Blir revisor valgt bort kan aksjeeiere som har minst en tidel av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen kreve forenklet revisjonskontroll av selskapets årsregnskap for forrige regnskapsår.

Det er verdt å merke seg at selv om selskapet vedtar å velge bort revisor, gjelder fortsatt selskapets regnskaps- og bokføringsplikt. Selskapet har fortsatt plikt til å lage og innsende årsregnskap. Det er også vedtatt endringer i regnskapsforskriften som må hensyntas ved fravalg av revisor.

Dersom skattyters årsregnskap er fastsatt i strid med regnskaps- eller bokføringsloven, eller god regnskaps- eller bokføringsskikk, kan likningsmyndighetene pålegge at ett eller flere årsregnskap revideres av revisor.

Ved fravalg av revisor vil små aksjeselskaper spare utgiftene som revisjonen koster. For enkelte selskaper med liten risiko og ukompliserte regnskaper kan dette være kostnadsbesparende.

Flere handlinger krever imidlertid fortsatt involvering fra revisor. Det bør derfor foretas en nøye gjennomgang og vurdering før revisor velges bort. I flere tilfeller kan revisor uansett ikke velges bort (1) og i andre tilfeller kan det være fordelaktig å revidere selskapene, selv om dette ikke er påkrevd (2).

1) Revisorbekreftelser kan etter aksjeloven ikke velges bort ved:

• stiftelse av aksjeselskap (både ift. åpningsbalanse og innbetalt innskudd)

• kapitaløkninger og/eller kapitalnedsettelser

• tingsinnskudd (ved stiftelse eller senere kapitalforhøyelser)

• gjeldskonvertering

• fusjon eller fisjon

• transaksjoner med nærstående

• oppløsning/avvikling

Andre tilfeller der revisjon er pålagt:

• For selskaper som innehar skjenkebevilling

• Ved søknad om SkatteFUNN-midler

• Ved krav om refusjoner fra Nav

• Ved en del offentlige anbudsinnbydelser

• I noen bransjer vil det ofte kreves at involverte selskaper er underlagt revisjon. Dette gjelder bl.a. innen offshore og i bygg- og anleggsbransjen

• Morselskap i konsern, stiftelser, advokater og selskaper underlagt Finanstilsynet er fortsatt revisjonspliktige og kan ikke velge bort revisor

2) I en del tilfeller kan det være fordelaktig å revidere regnskapene, selv om det ikke er påkrevd.

• Revisjonsplikten er en disiplinerende faktor som bidrar til å holde orden i økonomien gjennom året. Det er f.eks. ingen avsetningsplikt for forskuddsskatt og merverdiavgift, og det kan derfor være fristende å skyve på disse betalingsforpliktelsene. Etter aksjeloven § 6-12 plikter styret å påse at selskapets regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll, og §§ 3-4 og 3-5 stiller krav til selskapets egenkapital og til styrets handleplikt dersom egenkapitalen blir for lav. Brudd på disse pliktene kan utløse styreansvar. Ved fravalg av revisor vil det muligvis stilles noe strengere krav til styrets aktsomhet. Selskapet bør vurdere og "forsikre seg" mot å gjøre feil som senere vil kunne koste dyrt, eks. at man unngår lovstridige overføringer etter aksjeloven kapittel 3.

• Alle aktører med økonomisk forbindelse med selskapet har behov for å være trygg på at oppgitte regnskapsdata er korrekte. Dette gjelder långivere, leverandører, kunder, ansatte, eiere og tilskuddsytere.

• I forbindelse med et låneopptak kan det tenkes at banken vil kreve at selskapet er revidert. Dette gjelder særlig dersom det ikke kan stilles sikkerhet i form av kausjon el.l. Leverandører som skal gi kreditt eller lån kan kreve at det låntakende selskap er revidert.

• Revisor har jevnlig kontakt med selskapet og har tilgang til informasjon og kontaktpersoner, tillit hos selskapet osv. De ulike oppgavene revisor utfører i tillegg til revisjonen (f.eks. bekreftelse på selvangivelsespapirer, særattestasjoner mv) kan dermed utføres med en viss kostnadseffektivitet. Dersom revisor ikke lenger reviderer selskapets regnskap, må disse oppgavene gjøres av noen med mindre kjennskap til selskapet.

• Mange internasjonale aktører vil kreve at selskapet har reviderte regnskaper.

• Datterselskaper kan velge bort revisjon på linje med andre aksjeselskaper. I slike tilfeller må det likevel vurderes om det bør gjennomføres revisjon av disse datterselskapene, siden revisor må uttale seg om konsernet – hvor disse datterselskapene inngår.

• Utbytter eller konsernbidrag vil lettere kunne vedtas på forsvarlig grunnlag når selskapet har reviderte regnskaper. Tilsvarende ved lån fra selskapet til aksjeeiere mv. eller ved konserninterne transaksjoner. Utbetaling av utbytte som det senere viser seg at et korrekt regnskap ikke ville gitt grunnlag for, kan medføre ansvar for styremedlemmer og tilbakebetalingsplikt.

• For selskaper som nærmer seg insolvens kan det være en trygghet, både for selskapet og ift. eventuelt ansvar for ledelsen, å basere videre drift på reviderte regnskaper.

• Dersom selskapet vet at det skal gjennomføre selskapsendringer som krever revisorbekreftelser, kan det faktisk være kostnadsbesparende å la revisor revidere årsregnskapene. Revisor kjenner selskapet og vil lettere kunne avgi de nødvendige erklæringer. Alternativet er å innhente revisorerklæringene av en revisor som ikke kjenner selskapet hver gang dette kreves.

Som et alternativ til full revisjon tilbyr dessuten en del revisorer forskjellige former for begrenset revisjon eller regnskapsgjennomgang. Dette gjelder bl.a. forenklet revisorkontroll av regnskapet, revisjon av deler av regnskapet og revisorutarbeidelse av regnskap.

Avslutningsvis nevnes at dersom revisor blir benyttet som rådgiver for selskapet, vil ikke de samme habilitetsregler gjelde. En revisor kan ikke både bokføre og revidere – det ene utelukker det andre. Et selskaps revisor som går over til å bokføre selskapets regnskap kan altså ikke gå rett tilbake til å revidere det regnskap han selv først har bokført. Selskapet må da i en overgangsperiode benytte en annen og ny revisor uten samme kjennskap til selskapet.