Er dine forkjøpsrettsklausuler dekkende nok?

I en Høyesterettsdom avsagt 31. august i år slår Høyesterett fast at man ikke kan tolke en forkjøpsrettsklausul utvidende til skade for selger. Klausulen kom i følge ordlyden til anvendelse ved «salg», og det var da ikke grunnlag for å innfortolke at den også skulle komme til anvendelse ved fusjon. Det gjaldt selv om det innfusjonerte eierselskapet mistet sin bestemmende innflytelse ved fusjonen, og ble en minoritetsaksjonær.

Dommen kan leses i sin helhet her.

Det er ikke uvanlig å avtale forkjøpsrett til eiendeler av en viss verdi, som fast eiendom, eller aksjer eller andeler i selskaper. Ofte skyldes det et ønske om å kontrollere eierkretsen, men det kan også ha sin bakgrunn i gjennomføringen av et generasjonsskifte, eller at man har oppnådd ellers gunstige avtalevilkår. Man må imidlertid tenkte nøye gjennom hvilke transaksjoner eller endringer som skal utløse forkjøpsretten, og la dette tydelig fremgå av forkjøpsrettsbestemmelsen.

En ting er forkjøpsrett ved salg: Dersom eiendommen selges, med annonsering og budrunder, eller dersom det inngås en aksjekjøpsavtale for aksjene i selskapet, er det sjelden tvil om at forkjøpsretten utløses.

Men det finnes mange andre former for transaksjoner, hvor det er mer uklart om man egentlig kan snakke om et «salg». Hva med indirekte salg, som salg av aksjer i et investeringsselskap? Eller fusjon, der opprinnelig eier for så vidt fortsetter som eier, men nå sammen med en rekke andre investorer/eiere?

I den nevnte dommen konkluderte Høyesterett med at en klausul som fastsatte forkjøpsrett ved salg, ikke gjaldt ved fusjon. Dette gjaldt selv om opprinnelig eier ved fusjonen mistet sin bestemmende innflytelse på selskapet og ble en mindretallsaksjonær. Høyesterett kom til at det lå et ansvar på partene å sørge for at klausulen uttrykkelig regulerte de tilfeller hvor forkjøpsretten skulle komme til anvendelse.

Forkjøpsrett kunne heller ikke anses å følge av Løysingslova § 11 – selv om denne bestemmelsen gir grunnlag for at en avtalt forkjøpsrett kan komme til anvendelse også ved indirekte salg i form av salg av eierandeler som gir bestemmende innflytelse. Denne bestemmelsen tar imidlertid heller ikke uttrykkelig stilling til fusjonstilfellene, og Høyesterett kom til at det ikke var grunnlag for å tolke bestemmelsen utvidende.

Det er derfor opp til partene å regulere hva som skal skje i tilfeller av fusjon eller annen omorganisering.

Det blir derfor sentralt å påse at ordlyden i forkjøpsrettsklausulen uttrykkelig tar høyde for fremtidige transaksjoner og endringer som ikke kan anses som «salg», dersom partene er enige om at forkjøpsrett også skal utløses i disse tilfeller.