Er finansskatten tilstrekkelig utredet?

Advokat Bård Christian Braathen i Finansavisen - Regnskap & Økonomistyring den 11. november 2016

I forslaget til statsbudsjettet 2017 er det foreslått å innføre en særskilt beskatning av finanssektoren. Forslaget er utilstrekkelig og vil kunne få betydelige negative konsekvenser for næringen.

Gjennom år har det vært vurdert ulike modeller for å innføre et system som i høyere grad beskatter de merverdier som skapes i finansiell sektor. I tråd med Stortingets vedtak fra mai (skatteforliket), fremsatte regjeringen i statsbudsjettet 2017 et forslag om å innføre en særskilt finansskatt.  

Finansskatten foreslås som et alternativ til merverdiavgift på finansielle tjenester. Finanssektoren beskattes i utgangspunktet som annen næringsvirksomhet. For omsetning og formidling av finansielle tjenester er det imidlertid et unntak. Kjerneområdene innen bank og annen finansieringsvirksomhet, forsikring, og verdipapirhandel er unntatt fra den generelle merverdiavgiftsplikten. Foretakene i seg selv er ikke unntatt, men det er tjenestens art som etter en konkret vurdering avgjør om den er unntatt. Begrunnelsen for unntaket har vært at det er problematisk å fastsette et egnet grunnlag for beregning av merverdiavgift på marginbaserte tjenester (f.eks. bankenes rentemarginer). Dette fordi det er vanskelig å identifisere margininntekter knyttet til den enkelte transaksjon. Merverdiavgiftsunntaket er – på usikkert grunnlag – av myndighetene beregnet til en skattekostnad på kr 8,85 milliarder (2016).

Den foreslåtte finansskatten består av to elementer:

• En særskilt skatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren, for 2017 på 5 %. Skattegrunnlaget er identisk med avgiftsgrunnlaget for beregning av arbeidsgiveravgift. I realiteten innføres det en forhøyet arbeidsgiveravgift innen finansiell sektor.
• Et høyere skattenivå for alle finansforetak som omfattes av skatt på lønnsgrunnlaget. Selskapsskattesatsen på 25 % er foreslått opprettholdt for finansskattepliktige foretak. For ordinært beskattede foretak foreslås selskapsskatten redusert til 24 % fra 2017, og ytterligere ned til 23 % fra  2018.

Norsk økonomi er i en krevende omstillingsfase. Finansnæringen er en sentral del av denne omstillingsfasen, ved blant annet å bidra til å sikre finansiering av eksisterende næringsvirksomhet og oppstart av nye prosjekter. Regjeringen fremhever at norsk økonomi er i bedring og at budsjettforslaget skal fremme økt aktivitet, fortsatt vekst og sikre sysselsettingen.

Likevel har det blitt foreslått en finansskatt som har åpenbare negative konsekvenser for finansnæringen. Regjeringen er overraskende åpne på de negative effekter skatten vil ha.

Siden finansskatten er knyttet til lønnsgrunnlaget i finansiell sektor er det kun foretak med ansatte som blir pliktige finansskatt. Foretak uten ansatte vil, foruten å være unntatt skatt på lønnsgrunnlaget, også være unntatt den høyere selskapsskatten. Finansskatten vil uten tvil medføre høyere kostnader ved å ha ansatte. Foretak med bemanningstunge tjenester vil bli rammet hardere enn mer digitaliserte og nettbaserte tjenester. Skatten vil bli et insentiv for outsourcing.

Regjeringen antar at finansskatten over tid vil bli veltet over på de ansattes lønninger og prisen på de finansielle tjenestene. Dyrere finanstjenester vil medføre en redusert etterspørsel og dermed en redusert sysselsetting. I klartekst er regjeringen åpen for at skatten kan resultere i en bemanningsreduksjon i næringen.    

Det er sannsynlig at finansskatten vil medvirke til en konkurransevridning mellom markedsaktørene. Mindre aktører i bransjen, i bankvirksomhet typisk sparebanker utenfor de store byene, har begrenset mulighet til å velte skattekostnadene over på kundene når premissene for konkurransen settes av større markedsaktører.

Dernest vil finansskatten medføre redusert overskudd etter skatt i finansiell sektor. Dette i en tid der det internasjonalt er en trend å redusere selskapsskatten.  

Finansskatten er begrenset til finansiell tjenesteproduksjon i Norge, og uavhengig av om tjenestene selges innenlands eller utenlands. Tjenester produsert av utenlandske aktører vil ikke være omfattet. Dette er utvilsomt en konkurranseulempe for norske finansforetak.

I skatte- og avgiftsretten er det ingen regler uten unntak. Dette gjelder også for den foreslåtte finansskatten. Reglene åpner for uklare grensedragninger. Finansskatten skal betales av selskaper innenfor finansierings- og forsikringsområdet. Hvilke aktiviteter som kvalifiserer tar utgangspunkt i SSBs standard for næringsgruppering (SN2007) - Næringshovedområde K. Det er likevel ikke den registrerte næringsklassifiseringen som er avgjørende - vurderingen skal skje på grunnlag av hver enkelt aktivitet. Unntatt fra finansskatt er i) finansforetak der lønnskostnadene knyttet til finansiell tjenesteyting (K-aktivitet) er begrenset til mindre enn 30 % av de totale arbeidsgiveravgiftspliktige lønnskostnadene, og ii) finansforetak der andelen lønnskostnader knyttet til merverdiavgiftspliktige finansiell aktivitet er høyere enn 70 % av totale lønnskostnader. Klassifiseringen og grensedragningen vil skape utfordringer. Strukturelle endringer i næringen vil bli gjennomført.

Finansdepartementet har hatt begrenset tid til å utforme og vurdere effektene av den foreslåtte finansskatten. Prosessen skaper usikre rammer ved innføring av et nytt regelverk.