Forslag om ny skatteforvaltningslov

Saksbehandlingsreglene for flere skatte- og avgiftsarter er i dag regulert både i forvaltningsloven og i særlovene. Over tid har dette ført til mange ubegrunnede forskjeller, regelverket er lite oversiktlig og til dels vanskelig tilgjengelig for den alminnelige bruker. Det er derfor et sterkt behov for en opprydning, forenkling, harmonisering og samordning av regelverket.

Regjeringen foreslår at saksbehandlingsreglene for de ulike skatte- og avgiftsartene samles i en felles lov. Dette vil innebære et vesentlig mer brukervennlig regelverk, og styrke rettssikkerheten for de skatte- og avgiftspliktige. Forslaget er sendt på høring, med høringsfrist 2. mars 2015.

Loven skal gjelde skatt på formue og inntekt, tonnasjeskatt, naturressursskatt og grunnrenteskatt, trygdeavgift, svalbardskatt, artistskatt, merverdiavgift, arbeidsgiveravgift, særavgifter, motorkjøretøyavgifter og merverdiavgiftskompensasjon.

På enkelte punkter foreslås viktige endringer i forhold til dagens regler:

• Nye frister for endring
Hovedregelen skal være en frist på fem år etter utløpet av beskatningsperioden, og fristen skal gjelde for alle skatter og avgifter som omfattes av loven.  Fristen samsvarer med den nye fristen for oppbevaring av regnskap og innebærer at fristen forkortes fra ti til fem år i saker hvor det ikke er gitt riktige og fullstendige opplysninger. Fristen gjelder både ved endringer til fordel og ulempe, og den erstatter dermed både toårsfristen (endring ti l ugunst), og treårsfristen (endret rettsanvendelse) i ligningsloven.  Endringsfristen skal likevel være ti år dersom det er grunnlag for skjerpet tilleggsskatt eller overtredelse av straffelovens bestemmelser om skatte- og avgiftssvik.

• Bindende forhåndsuttalelser
Etter gjeldende regelverk går ordningen i korthet ut på at man kan be om myndighetenes vurdering av de skattemessige konsekvensene av planlagte fremtidige transaksjoner. Det foreslås at ordningen utvides, slik at myndighetene kan gi bindende forhåndsuttalelser  om disposisjoner på alle områder som vil bli omfattet av skatteforvaltningsloven, ikke bare på skatte- og merverdiavgiftsområdet som i dag. Det foreslås også at bindende forhåndsuttalelser kan påklages. En slik adgang foreligger heller ikke nå.

• Tilleggsskatt og andre reaksjoner – felles reaksjonssystem
Det foreslås en generell  adgang til å bruke  tvangsmulkt for å fremtvinge pliktige opplysninger, også overfor tredjeparter. Tvangsmulkten skal som hovedregel utgjøre et helt eller et halvt rettsgebyr pr dag. (1 rettsgebyr er p t NOK 860). Videre skal det kunne ilegges tilleggsskatt som reaksjon på opplysningssvikt uten krav om skyld, men ikke hvis det foreligger unnskyldelige forhold. Hva som anses som unnskyldelig, skal avgjøres ut fra en objektiv vurdering, og ikke være så snevert som etter dagens  ligningslov. Det legges altså opp til at unnskyldningsgrunner bør anvendes i større utstrekning enn i dag. Den ordinære tilleggsskattesatsen foreslås satt til  20%; altså en reduksjon på 10 prosentpoeng i forhold til dagens sats for tilleggsskatt etter ligningsloven. Overfor tredjeparter som ikke oppfyller sin opplysningsplikt eller medvirker til kontrollundersøkelser, foreslås det at myndighetene kan ilegge et overtredelsesgebyr, som i utgangspunktet skal utgjøre ti rettsgebyr.

Ved klage over vedtak om sanksjon, foreslås det at sanksjonen ikke må betales, utsatt iverksetting, før klagen er avgjort. Dette gjelder ikke dersom klagen bare er begrunnet i et ønske om utsatt betaling. Videre skal det beregnes rente dersom klagen ikke fører frem.

Vi håper departementet holder god fremdrift på dette viktige lovarbeidet når høringsinstansene har gitt sine innspill.