Høyesterett avklarer økonomisk oppgjør, etter feilklassifisering av arbeidstakere som oppdragstakere

Kort om sakens bakgrunn

Høyesterett avsa dom den 20. desember 2024 i en sak om økonomisk oppgjør etter feilklassifisering av arbeidstakere som oppdragstakere. Partene i saken var Recoveryakademiet AS, et selskap som tilbyr helse- og omsorgstjenester i omsorgsboliger for det offentlige, og de tre helsearbeiderne. Saken omhandlet tre helsearbeidere som feilaktig var blitt klassifisert som selvstendige oppdragstakere i stedet for arbeidstakere.

Helsearbeiderne arbeidet i «medleverturnus», en ordning der ansatte bor sammen med brukerne over lengre perioder. Arbeidstid og hviletid i slike stillinger reguleres av «Forskrift om arbeid i institusjon som har medleverordning» og faller dermed utenfor arbeidsmiljølovens ordinære regler om arbeidstid.

De tre helsearbeiderne var engasjert på oppdragsavtaler med en varighet på seks måneder, som ble forlenget fortløpende. De fakturerte tjenestene sine per time og arbeidet samlet sett mer enn de ansatte i tilsvarende stillinger.

Bakgrunnen for saken var at en av oppdragstakerne gikk til sak mot Recoveryakademiet, med påstand om feilklassifisering og krav om etterbetaling av lønn, feriepenger og andre ytelser. Recoveryakademiet erkjente at det hadde skjedd en feilklassifisering, men avviste kravet om etterbetaling. På et senere tidspunkt sluttet to andre oppdragstakere seg til saken med samme krav.

Både tingretten og lagmannsretten ga oppdragstakerne medhold, men Recoveryakademiet anket saken til Høyesterett.

Høyesteretts vurdering

Saken reiser spørsmål om hvilke prinsipper som skal legges til grunn ved etteroppgjør av tilleggskrav for arbeid utført av en arbeidstaker som feilaktig har vært klassifisert som oppdragstaker. Kravet gjelder betaling for ubetalt overtid, ubetalte timer og ulempetillegg.

Høyesterett var delt i synet på spørsmålet og delte seg i to fraksjoner. Flertallet, bestående av tre dommere, konkluderte med at beregningen av et etteroppgjør må ta utgangspunkt i arbeidsmiljølovens regler om arbeidstid og overtidsbetaling, jf. aml. §§ 10-4 og 10-6. Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens vurdering om at dersom avtalen ikke regulerte arbeidstiden i samsvar med arbeidsmiljølovens regler, må de preseptoriske bestemmelsene i loven legges til grunn ved fastsettelse av etterbetalingskrav.

Videre understreket flertallet at det må foretas fradrag for deler av kravet som allerede er utbetalt, for å unngå overkompensasjon. Vurderingen av dette må skje konkret i hver enkelt sak, og det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at en eventuell overkompensasjon har funnet sted.

Det andre spørsmålet saken reiser er krav om etterbetaling av feriepenger, og om slike krav foreldes.

Høyesterett uttaler at ferieloven kommer til anvendelse og at honoraret i oppdragsavtalene må anses som «arbeidsvederlag» i ferielovens forstand.

Retten viste også til at foreldelsesfristen for feriepenger ikke starter før siste lønningsdag før ferieavvikling. I tilfeller hvor en arbeidstaker feilaktig har vært klassifisert som oppdragstaker og dermed ikke har avviklet ferie i samsvar med ferieloven, begynner ikke foreldelsesfristen å løpe før den siste ordinære lønningsdagen før fratredelse. Dette innebærer at krav på feriepenger kan gå langt tilbake i tid, helt til arbeidstakerne først ble ansatt.

I denne konkrete saken hadde én av arbeidstakerne vært tilknyttet Recoveryakademiet siden 2008, mens de to andre startet i henholdsvis 2012. Dette innebar at de kunne kreve feriepenger for henholdsvis 11, 9 og 10 år, noe som fikk stor økonomisk betydning for arbeidsgiveren.

Betydningen av dommen

Dommen får stor betydning for arbeidsgivere som har engasjert oppdragstakere som i realiteten burde vært klassifisert som arbeidstakere. En særlig viktig presisering er at beregningen av et etteroppgjør skal ta utgangspunkt i arbeidsmiljølovens ufravikelige regler. Dette innebærer at feilklassifiserte arbeidstakere kan ha krav på etterbetaling av lønn, overtid og tillegg basert på lovens bestemmelser, uavhengig av hva som var avtalt i oppdragsforholdet.

I praksis betyr dette at virksomheter må være nøye med å vurdere riktig klassifisering av arbeidsforhold for å unngå store økonomiske krav i ettertid. Videre fastslår dommen at krav på feriepenger ikke foreldes på samme måte som ordinære lønnskrav, noe som kan medføre betydelige etterbetalingsforpliktelser for arbeidsgivere som har feilklassifisert ansatte over lengre tid.

‍