Overraskende satsendring i Statsbudsjettet for 2019

Forut for fremleggingen av Statsbudsjettet for 2019 har regjeringen lekket mange av forslagene til endringer i skatte- og avgiftsreglene. Likevel kunne regjeringen by på en overraskelse i form av redusert skattesats på alminnelig inntekt da dokumentene ble offentliggjort kl. 10.00 i dag. Advokatfirmaet Seland Orwall DA ser nærmere på dette og andre vesentlige forslag i dette nyhetsbrevet.  

Innholdsfortegnelse (hurtignavigering)

1. Redusert skattesats for alminnelig inntekt
2. Endringer i formuesskatten
3. Begrensninger i adgangen for rentefradrag
4. Hjemmehørendebegrepet
5. Kildeskatt på renter og royalty
6. Finansskatt
7. Aksjesparekonto
8. Pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende
9. Naturalytelser
10. Arbeidsgivers plikter når ansatte mottar tips
11. Merverdiavgift
12. Eiendomsskatt på bolig og fritidseiendom
13. Øvrige forslag til endringer

1. REDUSERT SKATTESATS FOR ALMINNELIG INNTEKT

Som kanskje den største overraskelsen i forslagene til endringer i skatte- og avgiftsreglene foreslår regjeringen at skattesatsen på alminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22 pst. Regjeringen fortsetter dermed de siste års utvikling, selv om skatteforliket ikke gikk lengre enn å redusere skattesatsen til 23 pst. Samtidig foreslås det en økning i trinnskatten.

Som følge av oppfølgingen av skatteforliket og den reduserte skattesatsen på alminnelig inntekt, foreslår regjeringen følgende endringer innenfor trinnskatten for personlige skattytere:

Trinn 1: 1,9 prosent for inntekt mellom 174 500 kroner og 245 650 kroner,
Trinn 2: 4,2 prosent for inntekt mellom 245 650 kroner og 617 500 kroner,
Trinn 3: 13,2 prosent for inntekt mellom 617 500 kroner og 993 300 kroner, og
Trinn 4: 16,2 prosent for den delen av inntekten som overstiger 993 300 kroner.

En lavere skatt på alminnelig inntekt vil i utgangspunktet gjøre det mer gunstig for aktive eiere i eget selskap å ta ut arbeidsinntekt i form av aksjeutbytte, og regjeringen foreslår derfor en ytterligere økning av oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. for 2019. Dette gjøres for at den samlede marginalskatten for utbytte mv., inkludert den underliggende selskapsskatten, skal forbli omtrent uendret. Dette foreslås gjennomført ved at utbytte mv. økes med faktoren 1,44 før beregning av 22 pst. skatt på mottakers hånd.

2. ENDRINGER I FORMUESSKATTEN

For å redusere den skattemessige favoriseringen av fast eiendom sammenlignet med næringsrelatert kapital, foreslår regjeringen å øke verdsettelsesrabatten for aksjer og driftsmidler som eies av formuesskattepliktige skattytere fra 20 til 25 prosent. Forslaget er en oppfølging av endringene som ble innført i forbindelse med statsbudsjettene for 2017 og 2018, og som innførte en verdsettelsesrabatt på henholdsvis 10 og 20 prosent. Rabatten gjelder for aksjer, egenkapitalbevis, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskaper, og driftsmidler inkludert næringseiendom. Rabatten omfatter videre kun eiendeler som den formuesskattepliktige eier direkte.

Regjeringens forslag innebærer også en videreføring av reglene om at skattytere som har formue som omfattes av den særskilte verdsettelsesrabatten får en tilsvarende reduksjon av fradragsberettiget gjeld, der reduksjonen tilsvarer andelen de rabatterte eiendelenes brutto formuesverdi før verdsettingsrabatt utgjør av skattyters samlede bruttoformue.

Regjeringen foreslår videre å øke bunnfradraget for formuesskatt fra kr 1 480 000 til kr 1 500 000. Det samlede bunnfradraget for ektefeller blir dermed kr 3 000 000.

Begge forslagene foreslås å tre i kraft straks, med virkning fra og med inntektsåret 2019.  

3. BEGRENSNINGER I ADGANGEN FOR RENTEFRADRAG

I en stadig mer internasjonal økonomi er det en utfordring å bevare skattefundamentene i Norge. Ved å plassere lån med rentefradrag i land med høy skatt kan internasjonale konsern få redusert skattepliktig overskudd i land med høy nettoskatt. Det er tidligere innført regler som avskjærer rentefradraget for lån fra nærstående selskap (dvs. konserninterne lån) som overstiger 25% av skattemessig resultat (EBITDA) og et minste terskelbeløp på NOK 5 millioner.

I årets budsjett foreslås å utvide rentebegrensningsreglene til også å gjelde lån fra andre enn nærstående selskap. Bakgrunnen er at internasjonale selskap også kan begrense overskuddet ved å plassere lån fra utenforstående i det skatteregimet som har høyest skatt på netto inntekt.

I forslaget er terskelbeløpet foreslått øket fra NOK 5 til 25 millioner. Dette innebærer at det i hovedsak er store internasjonale selskap som rammes. Videre foreslås det et unntak for konsern hvor egenkapitalen i Norge ikke er større enn for konsernet internasjonalt. Her vil belåningsgraden i Norge neppe være et resultat av internasjonal skatteplanlegging. Dette unntaket innebærer også at et rent norsk konsern ikke rammes av rentebegrensningsregelen.

Rentebegrensningsreglene medfører omfattende forslag til lov- og forskriftsregulering, bl.a. vedrørende beregning av netto resultat (EBITDA) og den egenkapitalbaserte unntaksregelen.

Forslaget er i hovedtrekk i tråd med et forslag som ble sendt på høring i 2017. I følge departementet har skattyterne da fått tid til å innrette seg. Det foreslås derfor at forslaget trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.

4. HJEMMEHØRENDEBEGREPET

Regjeringen foreslår å styrke skattereglene som bestemmer når et selskap skal anses hjemmehørende og skattepliktig i Norge.

Det foreslås at begrepet «hjemmehørende i riket» i skatteloven § 2-2, defineres i et nytt syvende ledd. Selskap som er stiftet i henhold til norsk selskapsrett eller som har reell ledelse i Norge, skal anses hjemmehørende her.

Selskap stiftet i henhold til norsk selskapsrett skal som utgangspunkt anses som hjemmehørende i riket. Slike selskap kan ikke unngå å ha skattemessig tilhørighet i Norge, og dermed fjernes muligheten for norskstiftede selskap til å få skattemessig tilhørighet i andre land, eller bli bostedsløse og oppnå fordeler som følge av dette. Selskaper stiftet i henhold til utenlandsk rett, skal anses som hjemmehørende i riket dersom reell ledelse er i Norge.

For å avgjøre om den reelle ledelsen er i Norge, skal det ses hen til hvor ledelse på styrenivå og daglig ledelse utøves, men også til øvrige omstendigheter ved selskapets organisering og virksomhet. Endringen medfører at det foretas en bredere vurdering av flere relevante momenter, enn dagens tilstand hvor det hovedsakelig legges vekt på hvor selskapets ledelse på styrenivå utøves.

Det foreslås også en ny regel i skatteloven § 2-2 åttende ledd, som skal regulere forholdet til bostedsvurderingen i skatteavtalene. Selskapet skal likevel ikke anses som hjemmehørende i Norge, dersom selskapet er hjemmehørende i en annen stat etter skatteavtale. Formålet er å unngå uheldige utslag av at det ikke er samsvar mellom et selskaps status som hjemmehørende etter norsk internrett og bosted etter skatteavtale.

Regjeringen anser at slike selskap fortsatt bør ha plikt til å levere skattemelding, og det foreslås å endre skatteforvaltningsloven § 8-2 første ledd bokstav a, slik at plikten til å levere skattemelding består.

Det foreslås egne overgangsregler for fastsetting av skattemessig åpningsbalanse for selskap som blir alminnelig skattepliktig som følge av forslaget.

Det er videre foreslått at lovendringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019, eller det første regnskapsår som starter etter 1. januar 2019 for selskaper med avvikende regnskapsår (men ikke senere enn 1. januar 2020).

5. KILDESKATT PÅ RENTER OG ROYALTY

Verdens største selskaper er nå basert på digitale inntektsmodeller hvor inntekter fra royalty er vesentlige. I statsbudsjettet varsles det at en høsten 2018 vil sende ut et høringsforslag for innføring av kildeskatt på renter og royalty. Dette er et ledd i arbeidet med å beskatte den internasjonale verdiskapning tilknyttet immaterielle eiendeler.

6. FINANSSKATT

I april i år ble regjeringen av Stortinget bedt om å fremlegge en provenynøytral omlegging av finansskatten, hvor forhøyet arbeidsgiveravgift skal fjernes innen statsbudsjettet for 2020. Regjeringen ble også bedt om å utrede en avgift på margininntekter i finansiell sektor.

I en omtale av anmodningsvedtaket, slår regjeringen fast at man ikke vil utrede avgift på margininntekter noe videre, idet det ligger for stor usikkerhet i muligheten for å gjennomføre et slikt forslag. Regjeringen fraråder også en løsning der hele finansskatten legges på overskudd.

Det fremgår av omtalen at regjeringen ventelig vil foreslå en løsning hvor det tas utgangspunkt i ett skattegrunnlag med én skattesats, og hvor skattegrunnlaget skal fastsettes i et beregnet «overskuddselement», bestående av summen av lønnskostnader og skattepliktig overskudd.

En opplysning det er verdt å merke seg er at regjeringen vil utrede mulighetene for å innføre merverdiavgift på skadeforsikring og dermed frita skadeforsikringsselskaper for finansskatt. Det er rimelig å anta at innføringen av merverdiavgift på skadeforsikring vil medføre en premieøkning for forsikringstagerne.

7. AKSJESPAREKONTO

Ordningen med aksjesparekonto, som ble innført 1. september 2017, innebar et fritak for beskatning av realisasjonsgevinster knyttet til verdipapirer på kontoen. Uttak fra aksjesparekonto utover innskudd regnes som skattepliktig inntekt, og skattegrunnlaget oppjusteres med en faktor som for 2019 er fastsatt til 1,44. Ordningen omfattet ikke utbytte, som ble tilordnet kontoeier direkte.

Regjeringen foreslår nå at ordningen utvides til også å omfatte utbytte.

Det foreslås videre at skattytere skal kunne overføre verdipapirer mellom ulike aksjesparekontoer uten beskatning. Samtidig foreslås at verdipapirer også skal kunne overføres til ektefelle ved skilsmisse, og til arvingers aksjesparekonto ved dødsboskifte.

Aksjesparekontoen vil etter dette kunne fungere som et privat holdingselskap for investeringer i børsnoterte aksjer, egenkapitalbevis mv. Ønsker man fritaksmetode for realisasjonsgevinster og utbyttebetalinger fra privat eiet aksjeselskap, vil det fortsatt være nødvendig å opprette et ordinært holdingselskap.

8. PENSJONSSPARING FOR SELVSTENDIG NÆRINGSDRIVENDE

I Jeløya-plattformen slo regjeringen fast at man ønsket å bedre muligheten for pensjonssparing for selvstendig næringsdrivende.

Regjeringens forslag for 2019 innebærer en økning av det maksimale inntektsfradraget for pensjonssparing fra 6 til 7 % av beregnet personinntekt fra næring mellom 1 G og 12 G. Det maksimale inntektsfradraget økes dermed med kr 11 625,96 i det høyeste inntektsgrunnlaget.

For ansatte er det mulig å spare inntil 7 % av lønn opp til 7,1 G, og med et tilleggsinnskudd på 18,1 % av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Det er med andre ord fortsatt en forskjell i skattefavoriseringen.

9. NATURALYTELSER

I revidert Nasjonalbudsjett for 2018 vedtok regjeringen endringer i reglene for naturalytelser som skulle få virkning fra 01.01.2019. Dette vedtaket er fulgt opp, ved at regjeringen nå har foreslått nye satser. Skattefri grense for personalrabatter foreslås til kr. 7 000 og beløpsgrensen for skattefri overtidsmat foreslås til kr. 200.  

10. ARBEIDSGIVERS PLIKTER NÅR ANSATTE MOTTAR TIPS

Regjeringen har foreslått at arbeidsgiver skal ha plikt til å rapportere, foreta forskuddstrekk og betale arbeidsgiveravgift av tips som tilfaller de ansatte. Endringen foreslås innført fra 1. januar 2019, og samsvarer med allerede vedtatte endringer i bokføringsforskriften som pålegger arbeidsgiver å holde oversikt over all tips som mottas fra kundene. De nye foreslåtte endingene innebærer at arbeidsgiver i tillegg må ha oversikt over hvordan tips fordeles mellom de ansatte.

11. MERVERDIAVGIFT

Det foreslås ingen regelendringer på merverdiavgiftsområdet i budsjettet for 2019. I dette ligger også at regjeringen ikke foreslår endringer i reglene om avgiftsfritak for varesendinger fra utlandet med samlet verdi inklusive frakt på kr. 350, som en oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak 11. juni 2018. Begrunnelsen for dette er hovedsakelig økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige og for forbrukeren. Det pågår imidlertid et arbeid innen OECD og EU på dette området, og regjeringen avventer EUs nye regelverk på området.

På bakgrunn av Stortingets anmodningsvedtak av 4. desember 2017, foreslår regjeringen at det innføres avgiftsfritak (null-sats) for elektroniske tidsskrifter og elektroniske bøker med virkning fra 1. juli 2019. Regelarbeidet for dette er ikke avsluttet, og siden slikt fritak innebærer statsstøtte, må ESA notifiseres av regjeringen og godkjenne endringen før den kan tre i kraft.

12. EIENDOMSSKATT PÅ BOLIG OG FRITIDSEIENDOM

Som varslet foreslår regjeringen å redusere maksimal eiendomsskattesats på bolig og fritidseiendom fra 7 promille til 5 promille med virkning fra 2020.  Endringen vil innebære at de 67 kommunene som i 2018 skriver ut eiendomsskatt med en høyere sats enn 5 promille vil måtte redusere skattesatsen. For ytterligere å redusere trykket på eiendomsskatten, foreslår regjeringen også å innføre et tak på verdsettelsen av bolig og fritidseiendom. Etter forslaget skal dette gjøres ved at det innføres en obligatorisk reduksjonsfaktor på 30 prosent i markedsverdien for denne type eiendommer. Kommunene vil imidlertid fortsatt ha anledning til å benytte en høyere reduksjonsfaktor. For boligeiendommer foreslår regjeringen dessuten at den hittil frivillige ordningen med verdsettelse basert på formuesgrunnlaget ved skattefastsettelsen gjøres obligatorisk. For fritidseiendom vil kommunene fortsatt inntil videre måtte foreta taksering for eiendomsskattegrunnlaget. De eksisterende takster for fritidseiendom vil videreføres inntil videre, men også her med en reduksjonsfaktor på minimum 30 prosent.  

I mange kommuner er det nylig gjennomført retaksering av boliger og fritidseiendommer for eiendomsskatteformål, som da forutsettes å gjenspeile markedsverdien av disse eiendommene. Regjeringen foreslår derfor å innføre en overgangsregel som innebærer at de kommuner som har gjennomført alminnelig taksering i 2013 eller senere kan benytte disse takstene til og med skatteåret 2023. De nye reglene vil dermed først gjelde for hele landet fra og med 2024. Den obligatoriske reduksjonsfaktoren skal gjelde også i overgangsperioden, med mindre kommunen benytter en høyere reduksjonsfaktor.

Forslagene til endringer i eiendomsskattereglene foreslås å tre i kraft med virkning fra og med 2020.

13. ØVRIGE FORSLAG TIL ENDRINGER

Andre satser foreslått endret fom. 2019

Videre har regjeringen foreslått at de skattefrie satsene for kostdekning på innlandsreiser uten overnatting skal reduseres til kr. 200 (6-12 timer) og kr. 400 (over 12 timer). Det vil fortsatt være mulig å få skattefri dekning for høyere, dokumenterte kostutgifter ved reiser.

Av hensyn til likebehandling og forenkling foreslås en samlet øvre grense for reisefradrag (kr. 97 000) for arbeids- og besøksreiser.

For å styrke arbeidsintensivene for unge trygdemottakere foreslår regjeringen å lukke skattebegrensningsregelen i skatteloven § 17-4 for nye brukere.

Bevissikring og skjult observasjon

Regjeringen foreslår at skatteforvaltningsloven får en ny § 10-15 slik at Skatteetaten får hjemmel til bevissikring både hos skattyter og hos tredjepart. Bevissikringen ligner de straffeprosessuelle ransakninger og beslag. Det er et vilkår for å foreta bevissikring at det er «rimelig grunn til mistanke om at skattyter har overtrådt reglene om tilleggsskatt». Bevissikring kan kun foretas når det foreligger «tilstrekkelig grunn», og kan ikke foretas hvis det etter omstendighetene vil være et «uforholdsmessig inngrep». Ved bevissikring i skattyters hjem eller hos tredjepart kreves særlig grunn til å tro at bevis er oppbevart der.

Bevissikring skal besluttes av tingretten, og er gjenstand for anke.

Reglene foreslås å tre i kraft 1. juli 2019.

Regjeringen foreslår i denne omgang ikke at Skatteetaten skal ha adgang til såkalt «skjult observasjon» - som ligner politimessig spaning. Departementet avventer utfallet av arbeidet med utredning av politiets behov for særskilt hjemmel for spaning før det tas stilling til det tilsvarende spørsmålet for Skatteetaten.

Departementet legger til grunn at Skatteetaten uten særskilt hjemmel kan bruke åpne kilder som aviser og nettsider tilgjengelige for allmennheten i sin bevisinnsamling, også nettsider som krever innlogging mot registrering eller betaling av gebyr.

Utlevering av opplysninger til andre offentlige myndigheter

Regjeringen foreslår at Skatteetaten får utvidet hjemmel til å utlevere opplysninger til andre offentlige etater som ledd i arbeidet mot svart virksomhet og arbeidslivskriminalitet, og at Tolletaten får en slik hjemmel, noe den ikke har i dag.

Opplysningsplikt for formidlingsselskap

Regjeringen foreslår at skatteforvaltningsloven § 7-5 endres, slik at det blir en generell plikt for formidlere av utleie av kapitalobjekter og tjenester knyttet til slik utleie til å gi opplysninger til Skatteetaten. Det nærmere omfanget av plikten, derunder hvilke grupper formidlere som omfattes, vil bli regulert i forskrift. I første omgang vil opplysningsplikten gjelde for digitale formidlere av utleie av fast eiendom (som Airbnb), samt formidlere av utleie av fast eiendom som benytter andre formidlingskanaler. Også formidlere som selv trer inn i leieforholdet vil omfattes. Opplysningsplikten er ikke begrenset til norske formidlere, men gjelder «den som» formidler.

De nye reglene vil tre i kraft 1. januar 2020, og settes i kraft for andre områder etter hvert, derunder for formidling av transporttjenester (som Über).

‍