Selskaper med begrenset ansvar (BA) må over til samvirkeforetak (SA) - det haster!

Alle selskaper med begrenset ansvar (BA) som er samvirkeforetak må omdanne seg til SA innen utgangen av året. Hvis ikke risikerer de å bli tvangsoppløst.

Ved vedtakelsen av samvirkeloven i 2008 ble eksisterende samvirkeforetak gitt frist til 1.1. 2013 til å tilpasse seg loven og melde overgang til SA. Dette innebærer at andelslag, økonomiske foreninger og eldre samvirkeforetak som driver etter samvirkeprinsippene har kort tid på seg. Blant annet gjelder dette en del barnehager, lokale veilag, hyttelag, båtlag, fiskelag osv. I praksis betyr dette at mangfoldige lag og bedrifter rammes, og risikerer tvangsoppløsning hvis de ikke innretter seg i tide.

Det er det enkelte foretak som selv er ansvarlig for å finne ut om de må melde overgang til SA, man kan ikke regne med å få varsel om dette fra offentlige myndigheter.

Foretak som omfattes av samvirkeloven

For å få klarhet i om foretaket faller inn under lovens virkeområde må det tas utgangspunkt i lovens § 1. Det må for det første dreie seg om en "samanslutning", dvs. at to eller flere personer må utøve en aktivitet rettet mot et felles mål. Aktiviteten må være av en viss varighet og ha et visst omfang. Selve realiseringen av formålet må skje gjennom en form for fellesaktivitet, og ikke ved at medlemmene utveksler ytelser seg imellom. Sammenslutningskriteriet innebærer at det må foretas en avgrensning mot løsere samarbeidsformer som ikke utgjør noe rettsforhold. Sammenslutningsbegrepet omfatter ikke tilfeller hvor samarbeid skjer på grunnlag av en avtale mellom selvstendige rettssubjekter, uten at det er stiftet et selskap eller et annet rettsubjekt til å utføre samarbeidet. Hvis for eksempel flere bønder går sammen og kjøper en traktor som skal benyttes i fellesskap, vil dette bli ansett for å være en samarbeidskontrakt som faller utenfor det en forstår med sammenslutning. Et annet eksempel er hvor noen privatpersoner går sammen og danner et tippelag. Dette vil normalt bli ansett for å være avtalebasert samarbeid som faller utenfor lovens definisjon av sammenslutning.

I følge lovens definisjon må et samvirkeforetak ha medlemmer. Det må således avgrenses mot blant annet stiftelser og andre innretninger uten medlemmer. Medlemmene kan være både fysiske og juridiske personer. Foretaket må ha minst to medlemmer, jf. § 8.

Hovedformålet til sammenslutningen må være "å fremje dei økonomiske interessene til medlemmene". Samvirkeforetaket skal således ivareta medlemmenes interesser som tilbyder eller etterspørrer av varer og tjenester. "Økonomiske interesser" kan for eksempel være at en får økte inntekter gjennom felles omsetning av varer og tjenester, eller sparte kostnader ved felles innkjøp. Også den fordelen man oppnår gjennom tilgang til goder som man ellers ikke, eller vanskeligere, ville ha kunnet skaffe seg alene er en økonomisk fordel. Eksempler på dette er barnehageplass, garasjeplass i felleseid garasjeanlegg osv. Selve begrepet "økonomisk" skal forstås vidt, og skiller samvirkeforetak fra rent ideelle interesser. Det stilles imidlertid som minstekrav at medlemmene mottar en ytelse fra foretaket som har en økonomisk verdi. Mange foreninger m.m. vil kunne gi sine medlemmer økonomiske goder/fordeler. Hvor de økonomiske interessene ikke er hovedformålet vil foretaket /foreningen falle utenfor lovens definisjon. Er man for eksempel medlem i et foretak som har som hovedformål å fremme aktivitet og friluftsliv og man gjennom å være medlem får tilgang til å leie rimelige hytter i fjellheimen, er ikke vilkåret til økonomisk hovedformål oppfylt. Hovedformålet til sammenslutningen har følgelig en helt essensiell betydning for om sammenslutningen anses for å være et samvirkeforetak.

Omsetningen av de økonomiske interessene til medlemmene skal fremmes gjennom " deira deltaking i verksemda som avtakarar, leverandørar eller på annan liknande måte". Det helt sentrale er at det må være en form for økonomisk omsetning i forholdet mellom foretaket og medlemmene. Dette medfører at sammensutningen selv må utøve økonomisk virksomhet. Dermed faller sammenslutninger som har et økonomisk formål, men som ikke omsetter varer eller tjenester med medlemmene utenfor. Det oppstillers ikke noe krav til hvor stor omsetningen må være eller hvor ofte foretaket må omsette med medlemmene. Hvis omsetningen med medlemmene kun utgjør en liten del av den totale virksomheten til foretaket, taler dette for at vilkåret ikke er oppfylt. Ved vurderingen av dette kriteriet vil man imidlertid måtte se hen til hva slags type samvirke det dreier seg om. Det vil kunne være grunnlag for å stille strengere krav til produsent og salgssamvirke enn til blant annet et veilag.

Det stilles videre krav til at omsetningen i foretaket enten skal "bli ståande i verksemda eller "bli fordelt mellom medlemmane på grunnlag av deira andel i omsetninga med samanslutninga". Det helt sentrale er at en eventuell utdeling skjer ut fra samhandling og ikke fra den enkeltes innskutte kapital. Sist men ikke minst stilles det krav til et avgrenset deltakeransvar. Dette innebærer at medlemmene ikke er ansvarlig for foretakets gjeld utover eventuelt innskutt egenkapital.

Alle vilkårene i § 1 må være oppfylt for at sammenslutningen anses for å være et samvirkeforetak.

I grenseland

En del foretak, økonomiske foreninger, lag osv. befinner seg i en eller annen form for grensetilfelle. Det kan være vanskelig å avgjøre om sammenslutningen omfattes av samvirkeloven og dermed må tilpasses denne innen utgangen av 2012.

I slike tilfeller må man ta utgangspunkt i de vilkårene som samvirkeloven oppstiller. Det er blant annet sentralt å se hen til graden av den økonomiske samhandlingen mellom foretaket og medlemmene. Jo mindre samhandlingen er desto mer taler for at det dreier seg om en forening og ikke et samvirkeforetak. Et annet moment en må se på er hvem det er som er kunder, hvem den økonomiske aktiviteten retter seg mot. Deretter hvilken type aktivitet som bedrives. Er aktiviteten utpreget næringsvirksomhet kan dette tale for at det aktuelle foretaket faller inn under samvirkeforetak.

Selve hovedformålet til sammenslutningen vil i flere tilfeller kunne gi en avklaring. Hovedformålet må være å fremme medlemmenes økonomiske interesser. Hvis en sammenslutning har til formål å legge til rette for friluftsaktiviteter, kan dette som det store utgangspunkt ikke sies å fremme medlemmenes økonomiske interesser. I tilfeller som dette er det normalt utøvingen av selve fritidsaktiviteten som er det sentrale ikke å fremme økonomiske interesser. Skulle foretaket få en mer markant økonomisk karakter, kan det likevel stille seg annerledes. I mange golfklubber og småbåtlag er det ikke uvanlig at det blir stilt krav til månedlig kapitalinnsats fra de som ønsker å være medlemmer. Dersom denne typen sammenslutninger oppfyller de andre vilkårene i samvirkelovens definisjon, vil de kunne falle inn under loven.

Hvor man er i tvil om sammenslutningen faller inn under lovens definisjon, må det tas hensyn til i hvilken grad sammenslutningen tilfredsstiller samvirkeprinsippene, særlig prinsippet om et åpent og frivillig medlemskap, om det er demokratisk medlemskontroll og medlemmenes økonomiske deltakelse.

I de tilfellene man etter en avveining finner at sammenslutningen nok er en forening og man ønsker å beholde denne organisasjonsformen, er det viktig at man påser at det i vedtektene fremkommer at sammenslutningens hovedformål ikke er av økonomisk art.

Finner man etter en nærmere undersøkelse at sammenslutningen faller inn under lovens definisjon, har man ikke noe valg. Sammenslutningen må da omdannes til et SA eller til en annen selskapsform.

Overgangen fra BA til SA

Det mest sentrale i forbindelse med overgang til samvirkeforetak er å påse at foretakets vedtekter er i samsvar med samvirkeloven. Her bør man ta utgangspunkt i lovens minimumskrav til vedtektene i § 10. Vedtektene må blant annet inneholde foretakets navn, kommunen der foretaket har sitt forretningskontor, hva slags virksomhet som skal drives osv. I denne forbindlese kan det være på sin plass å ta en fullstendig gjennomgang av vedtektene og legge ned arbeid for å bringe vedtektene i samsvar med hvordan foretaket drives pr. i dag. Arbeidet med vedtektene tar som regel lang tid. Det er derfor viktig å begynne så fort som mulig for å sikre seg at foretaket får gode vedtekter. Minimumskravene i § 10 bør kun benyttes som et rent utgangspunkt. I de aller fleste tilfeller er man tjent med å ha mer omfattende vedtekter.

I utgangspunktet er det styret som har ansvaret for å få utformet nye vedtekter. Et godt utgangspunkt vil alltid være å benytte de eksisterende vedtektene og sørge for at de nye bestemmelsene ikke endrer essensen av foretaket. Det er essensielt at man ikke har bestemmelser i vedtektene som strider mot samvirkeloven, man må derfor kjenne lovens bestemmelser godt.

Føler styret seg ikke kompetent til selv å gjennomgå vedtektene og komme med forslag til endringer, bør styret søke bistand. Selve vedtektsendringene må vedtas av årsmøtet eventuelt av et ekstraordinært årsmøte. Etter vedtakelsen av de nye vedtektene har foretaket 3 måneder på seg for å melde dette til Foretaksregisteret. Det er dermed to frister man må forholde seg til, frist etter vedtektsendring og fristen for å melde overgang til samvirkeforetak.

Det må også foretas en endring av foretakets navn slik at det inneholder "SA" eller "samvirkeforetak". Samvirkeforetak er registreringspliktige i Foretaksregisteret, en registrering her gir beskyttelse mot at andre registrerer et annet foretak med helt identisk navn når man ser bort fra selskapsbetegnelsen. Foretak som til nå kun har vært registrert i Enhetsregisteret kan dermed bli nødt til å gjøre noen endringer i foretaksnavnet.

For samvirkeforetak som allerede er registrert i Foretaksregisteret vil den nye registreringen ikke medføre noen kostnad. For uregistrerte samvirkeforetak og foretak som kun har vært registrert i Enhetsregisteret påløper det en kostnad på kr 6 580,- ved registrering via papirblankett. Benytter man seg av elektronisk registrering via Altinn blir kostnaden på kr 5 485,-.

Som det fremgår er det mye man må tenke over og ta stilling til i forbindelse med samvirkeloven. Siden fristen nå snart går ut bør sammenslutninger som er i et grensetilfelle eller de som vet at de må melde overgang straks igangsette arbeidet. Melder man ikke overgang i tide vil dette kunne få svært uheldige konsekvenser.