ÅPENHET OM AKSJEEIERE

1. Rapportering av konserntilknytning

Det første punktet i planen berører konsernselskapers innrapportering av sin konserntilknytning til Enhetsregisteret. Forskrift om registrering av juridiske personer m.m. i Enhetsregisteret fastslår at konserner og andre foretaksgrupper plikter å rapportere om slik tilknytning til Enhetsregisteret. Dette gjelder også tilknytningen til utenlandske konsernselskaper.

Næringsministeren påpekte at langt fra alle de 130 000 norskregistrerte konsernselskapene i dag oppfyller denne rapporteringsplikten. Siden Enhetsregisteret er offentlig tilgjengelig, er det viktig at registerets tiltenkte positive troverdighet overholdes.

For å løse denne utfordringen understreket næringsministeren behovet for økt informasjon rundt Enhetsregisteret og antydet at endringer i regelverket i form av tydeliggjøring og forenklinger kommer til å bli vurdert i tiden fremover.

2. Forbedre innsynsordningen i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret

Det andre punktet gjaldt innsynsordningen i aksjeeierboken og aksjeeierregisteret. Dagens regler gir enhver innsynsrett i aksjeboken og aksjeregisteret, se aksjeloven § 4-6 og nærmere presiseringer i Forskrifter om aksjebokens offentlighet i aksjeselskaper og kommandittaksjeselskaper.

Næringsministeren påpekte at gjeldende ordning er uheldig. Den som krever innsyn må dekke kostnadene ved innsynet selv, og enkelte praktiske utfordringer har vist at innsynsretten i realiteten ikke er så vidtrekkende som lovgiver ønsket. Gjeldende rett forutsetter også at vedkommende aktivt spør selskapet eller registerføreren om innsyn, noe som kan oppleves som en hindring i praksis.

Næringsministeren adresserte disse utfordringene ved å foreslå frister for selskapet til å gi innsyn, muligheten for å gi innsyn digitalt, og innføring av sanksjoner i form av tvangsmulkt der innsyn nektes eller ikke gis innen en nærmere bestemt tidsfrist.

3. Innsynsordning i forvalterregistrerte aksjer

Det tredje punktet gikk på innsynsrett i forvalterregistrerte aksjer. Dette forslaget tar sikte på å gi innsynsrett der utenlandske aksjeeiere bruker en forvalter og ikke fremgår av aksjeselskapets aksjeeierregister.

Næringsministeren uttalte i denne forbindelse at utarbeidelse av forskrifter som muliggjør allmennhetens innsyn i slike aksjer er noe som pågår. Etter det planlagte skal forslaget sendes på høring i løpet av første kvartal 2024, med sikte på ikrafttredelse senest 1. januar 2025.

4. Høringsnotat om større åpenhet om aksjeeiere

Det fjerde punktet angikk utarbeidelse av et høringsnotat, med frist innen juni 2024, hvor Nærings- og fiskeridepartementet skal finne løsninger som sikrer større åpenhet om aksjeeiere.

Som næringsministeren selv påpekte, er innspill fra flere forskjellige aktører viktig grunnet arbeidets kompleksitet og de ulike interessene som må hensyntas. Arbeidet med større åpenhet skal ikke gå på bekostning av næringslivets kapitaltilgang og behovet for å ivareta forretningshemmeligheter eller andre hensyn som personvern og sikkerhet.

Høringsnotatet skal etter det planlagte sendes på offentlig høring i løpet av 2024.

5. Rettighetshaverregister

Det femte punktet dreide seg om opprettelsen av et register over reelle rettighetshavere. Dette forslaget ble sendt på høring 8. desember 2023 med høringsfrist 19. januar 2024, men er per skrivende stund fortsatt under behandling.

Regler om innsynsrett og tilhørende forskriftshjemmel i lov om register over reelle rettighetshavere § 11 ble kunngjort i 2019, men har foreløpig ikke trådt i kraft. Paragrafen gjennomfører deler av EUs fjerde hvitvaskingsdirektiv. En EU-dom avsagt 22. november 2022 nødvendiggjorde, etter departementets syn, behov for avklaringer rundt de rettslige konsekvensene av dommen.

Rettighetshaverregisteret skal ta sikte på å gi informasjon om hvilke fysiske personer som i realiteten eier en juridisk person, være seg selskap, enhet eller annen sammenslutning.

6. Konsekvenser

Økt åpenhet knyttet til aksjeeiere vil ha flere konsekvenser; det vil opprettholde tillit og muliggjøre en større grad av kontroll med selskapene. Åpenhet kan forebygge økonomisk kriminalitet, men kan samtidig muliggjøre andre former for kriminalitet som misbruk og svindel. Åpenhetsarbeidet bør derfor, slik næringsministeren påpeker, avveies mot andre hensyn som selskapenes sikkerhet og kapitaltilgang og personvernet til de som er tilknyttet selskapet. Vi er spent på hvordan regjeringen vil klare å balansere utformingen av disse hensynene i forslagene til endringer i regelverket.

Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS har bred erfaring og kompetanse innenfor selskapsrett, og vi bistår gjerne med rådgivning. Vi holder også gjerne foredrag om dette og tilgrensende temaer.

‍