Nyheter innen Arbeidsrett pr. januar 2025
Regjering gjør stadig endringer som får betydning for deg som arbeidsgiver. Vår faggruppe innen Arbeidsrett gir deg her de siste oppdateringene innenfor fagområdet.
Endringer i A-meldingen fra 1.1.25.
I a-meldingen gir arbeidsgiveren opplysninger om ansattes inntekt, arbeidsforhold, forskuddstrekk og utleggstrekk i tillegg til arbeidsgiveravgift. Fra nyttår 2025 innfører Skatteetaten tre nye ansettelsesformer i a-meldingen. Dette får betydning for hvordan du som arbeidsgiver skal rapportere i a-meldingen. Arbeidsgiver pålegges nå å oppgi ansettelsesformen for sine ansatte i a-meldingen. Dette gjelder også for kategoriene «Fast ansatt og utleid», «Midlertidig ansatt og utleid» og «Midlertidig ansatt som tilkallingsvikar». Arbeidsgivere har tidligere kun vært pålagt å oppgi ansettelsesformen for faste ansatte og for midlertidig ansatte.
Regjerningen fjerner ekstra arbeidsgiveravgift
Regjeringen innførte 1.1.23 en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 % av lønn over 850 000. Denne ekstra arbeidsgiveravgiften har regjeringen besluttet å fjerne fra 1.1.25.
Ny Høyesterettsdom om feilklassifisering av arbeidstakere
Det har i flere år versert saker i rettsapparatet for avklaring av prinsippene for det økonomiske oppgjøret etter feilklassifisering av arbeidstakere som oppdragstakere. Feilklassifiseringen gjelder arbeid utført av selvstendige oppdragstakere, som i realiteten er å anse som ansatte. I HR-2024-2368-A tar Høyesterett stilling til to viktige spørsmål om det økonomiske oppgjøret som skal foretas når feilklassifisering er konstatert: For det første hvilke prinsipper som gjelder for beregning av tilleggskrav arbeidstakere kan ha rett til ved feilklassifisering. For det andre om utbetalt honorar under oppdragsavtalen kan gi grunnlag for feriepenger, og når slike krav foreldes.
Saken som ble behandlet av Høyesterett gjaldt tre helsearbeidere som feilaktig hadde blitt klassifisert som oppdragstakere i stedet for arbeidstakere. Høyesteretts flertall på tre dommere fastslo at, med mindre annet er gyldig avtalt, innebærer feilklassifisering at arbeidsmiljølovens preseptoriske regler skal legges til grunn for beregningen av de tillegg arbeidstaker har krav på. Uten en slik avtale skal arbeid utført utover lovens alminnelige arbeidstid klassifiseres som overtidsarbeid. Høyesterett fastslo deretter at dersom den mottatte betalingen helt eller delvis kompenserer for de fremsatte kravene, skal det gjøres fradrag for å unngå overkompensasjon. I den enkelte sak må det foretas en konkret vurdering, der bevisbyrden ligger hos arbeidsgiveren.
Videre var Høyesterett enstemmig i spørsmålet om krav på feriepenger skal beregnes ut fra mottatt honorar. Honoraret utgjorde arbeidsvederlag etter ferieloven. Høyesterett var også enige om at krav på feriepenger ikke var foreldet, ettersom en arbeidstaker som er feilklassifisert ikke kan gjøre sine rettigheter etter loven gjeldende før forholdet blir oppdaget. Mindretallet hadde imidlertid en avvikende vurdering av etteroppgjøret for lønn hvilket også påvirket størrelsen på feriepengekravet.
