De viktigste forslagene i revidert nasjonalbudsjett

Så langt har 2021 også vært et annerledes-år. Men også et annerledes-år krever et revidert nasjonalbudsjett, og tradisjonen tro gir vi dere de viktigste nyhetene på skatte- og avgiftsområdet i det reviderte nasjonalbudsjettet.  Gå direkte til tema i menyen under:

1. Merverdiavgift
2. Ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen
3. Avvikling av ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav
4. Ordninga med frivillig retting på skatteområdet (skatteamnesti)
5. Kildeskatt på renter og royalty mm.
6. Endring i beregning av corona-tilskudd
7. Endringer i permisjonsreglene
8. Skatt på erstatning grunnet pelsydyrforbudet

1. Merverdiavgift

Når det gjelder merverdiavgift inneholder forslagt til revidert nasjonalbudsjett følgende endringer:

• Videreføring av lav sats på 6 % merverdiavgift frem til 30. september 2021. Fra 1. oktober blir det igjen 12 % merverdiavgift på persontransport, transport av kjøretøy på fartøy, hotellrom, kino, kringkastningsavgift, adgang til museer, adgang til fornøyelsesparker og adgang til idrettsarrangementer.
• Det vil ikke være nødvendig med merverdiavgiftsrepresentant for registrering i Merverdiavgiftsregisteret av avgiftssubjekter hjemmehørende i Storbritannia. Unntaket om dette for EØS-stater utvides til også å omfatte Storbritannia etter landets uttredenen av EU.
• Ikrafttredelsen av tidligere vedtatte regler om avgiftsplikt for naprapater, akupunktur og osteopati utsettes ytterligere, og reglene vil nå gjelde fra 1. januar 2022.
• Det rettes opp i en skrivefeil i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2 første ledd bokstav g). Det dreier seg om en henvisning til friskoleloven, hvor henvisningen er rettet til § 3-1 andre ledd fjerde punktum.

2. Ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen

Regjeringen vil sende ut forslag på høring til en ny og mer gunstig opsjonsskatteordning for oppstartsselskaper, med sikte på at nye regler skal gjelde fra og med 2022. Regjeringen viser til at den gjeldende ordningen som ble innført i 2018 er lite brukt, og at dette kan ses i sammenheng med at ordningen er komplisert og lite forutsigbar for selskap og ansatte. Det foreslås derfor en helt ny ordning, og ikke kun endringer i den gjeldende opsjonsskatteordningen.

Den nye ordningen er ment å være enklere og mer gunstig enn gjeldende ordning. Den nye ordningen vil omfatte selskap med 50 eller færre årsverk og MNOK 80 eller mindre i samlede driftsinntekter og balansesum. Ordningen foreslås utvidet til å gjelde selskap som ikke er eldre enn 10 år. I likhet med gjeldende ordning kan opsjonene løses inn i aksjer tidligst tre år og senest 10 år etter tildeling.

Ved innføring av ny ordning foreslår regjeringen også en ny modell for skattlegging av opsjonene. De ansatte blir ikke skattlagt hverken ved tildeling av opsjonene eller ved innløsning av disse, og skattleggingen utsettes dermed til tidspunktet for realisasjon av aksjene. Ved realisasjon vil inntekten skattlegges fullt ut som aksjeinntekt. I den nye ordningen vil dermed aksjene i selskapet måtte verdsettes ved tildeling av opsjonen, og den avtalte innløsningskursen for opsjonen kan ikke settes lavere enn markedsverdien av aksjen ved tildeling.

Regjeringen tar sikte på å fremme konkret forslag til ny ordning for ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vekstfasen i statsbudsjettet for 2022.

3. Avvikling av ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav

Fra og med 30. juni 2021 foreslås det at den midlertidige ordningen med utsatt betaling av skatte- og avgiftskrav avsluttes. Dette innebærer at skatte- og avgiftskrav som oppstår etter 30. juni 2021 må betales i henhold til de ordinære regler, eventuelt utsettes etter de ordinære reglene.

Det er ønskelig å heller utsette betaling av eldre krav ytterligere, enn å la nye krav omfattes av den midlertidige ordningen. Oppstart for innbetaling av gamle, utsatte krav foreslås derfor utsatt med ytterligere tre måneder, til 31. oktober 2021, samtidig som det åpnes for at avdragsperioden økes fra seks til tolv måneder. Det foreslås også å benytte alminnelig forsinkelsesrente for å unngå at skyldnere nedprioriterer skatte- og avgiftskrav til fordel for private krav.

4.Ordninga med frivillig retting på skatteområdet (skatteamnesti)

Regjeringen varsler en gjennomgang  av og mulige endringer i reglene for frivillig retting uten tilleggsskatt («skatteamnesti»). Selv om reglene gjelder generelt for forhold både utenlands og innenlands og for større og mindre beløp, er Regjeringens redegjørelse bygget på håndtyeringen av uoppgitte formuer og inntekter i utlandet. Som følge av omfattende avtaler over landegrensene om både automatisk informasjonsutveksling og mottak av opplysninger etter krav fra Skatteetaten, er risikoen for avsløring av inntekt og formue i utlandet blitt vesentlig høyere. Regjeringen stiller derfor spørsmålstegn ved hvor «frivillig» en eventuell anmodning om retting vil være. Skatteetaten er ikke lenger avhengig av utfyllende opplysninger fra skattyter – Skatteetaten får egne kontrollopplysninger direkte fra utlandet.

Vår erfaring er at reglene om frivillig retting er nyttige i en rekke andre typetilfeller også enn for bevisst uoppgitt inntekt og formue i utlandet. Dette gjelder bl. a. på merverdiavgiftens område, hvor det kan være blitt oppdaget feil som skattyter ønsker å rette opp i. Det er derfor å håpe at ordningen ikke oppheves, men man må være forberedt på at den vil bli skjerpet inn både med hensyn til vilkår og konsekvens (tilleggsskatt/straff/rentesats)

Regjeringen vil i samarbeid med Skatteetaten fremme eventuelle forslag til endringer. Forslagene vil bli sendt på ordinær høring.

NB: Dersom noen fortsatt skulle ha inntekt eller formue i utlandet som ikke er oppgitt, innebærer dette at timeglasset er i ferd med å renne ut for å rydde opp under dagens gunstige regler. Advokatfirmaet Seland Orwall DA har omfattende erfaring med frivillig retting.

5. Kildeskatt på renter og royalty mm

Ved fremleggelsen av statsbudsjettet for 2020 foreslå regjeringen å innføre kildeskatt på renter, royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler. Stortinget sluttet seg til forslaget, og kildeskatt ble innført med virkning fra 1. juli 2021. Du kan lese mer om det opprinnelige forslaget her.

I forslaget til revidert nasjonalbudsjett kommer regjeringen med enkelte tillegg og presiseringer til de opprinnelige reglene:

• Norske deltagere i NOKUS-selskaper skal ha rett til fradrag i skatt på alminnelig inntekt og trinnskatt, som skal tilsvare deltagerens andel av den kildeskatten NOKUS-selskapet har betalt. Regjeringen foreslår også en rett til å fremføre kildeskatt som ikke kommer til fradrag i inntekståret. Denne fremføringsretten skal gjelde for de fem påfølgende år. Endringen skal hindre at inntekt blir skattlagt både etter NOKUS-reglene og etter reglene om kildeskatt.
• Det skal gjelde et generelt unntak fra kildeskatteplikt for NOKUS-selskap når alle deltagerne oppfyller vilkårene for NOKUS-skattlegging på betalingstidspunktet. Når alle deltagerne i NOKUS-selskapet er underlagt skattlegging på norsk nivå, gjør ikke hensynene bak kildeskatten seg gjeldende.
• En overgangsregel til bestemmelsene om nærstående i skatteloven § 10-82, som innebærer at vilkårene for å bli regnet som nærstående må være oppfylt på eller etter virkningstidspunktet for de nye reglene om kildeskatt.

Reglene er foreslått å tre i kraft straks.

6. Endring i beregning av corona-tilskudd

I dag beregnes tilskuddet til foretak med stort omsetningsfall ved å multiplisere faste uunngåelige kostnader i virksomheten med omsetningsfallet og en beregningsfaktor, dog slik at kun virksomheter med minst 30% omsetningsfall kommer inn under tilskuddsordningen. Det fører til store terskeleffekter for de som kommer over eller under 30% omsetningsfall og gir uheldige incentiver til tilpasning.

Regjeringen foreslår nå at tilskuddet skal starte på 0 ved 30% inntektsfall og stige lineær opp til 100%. Det vil føre til at terskeleffekten rundt 30% inntektsfall forsvinner, men samtidig at tilskuddet går ned særlig for de med inntektsfall i den lavere del av skalaen over 30%.

Den justerte beregningsformelen blir da som følger:

Støtte = Faste uunngåelige kostnader × (fall i omsetning i prosent - 30)/100 × faktor

7. Endringer i permisjonsreglene

Regjeringen har besluttet å ikke innføre den tidligere varslet arbeidsgiverperiode II fra 1. juni, for permitteringer som har vart over 30 uker. Samtidig ønsker regjeringen at den at den maksimale periode med fritak fra lønnsplikt og dagpenger under permittering igjen blir 26 uker i en rullerende 18-månedersperiode, for permitteringer som iverksettes etter 30. juni 2021. For å sikre at permitteringsmuligheten blir reell når det er grunnlag for permittering, foreslår regjeringen at permitteringsuker før 1. juli i år ikke regnes med i 18-månedersperioden, for nye tilfeller fra 1. juli.

Ordningen med tilskudd for arbeidsgivere som tar tilbake permitterte ansatte forslås forlenget med ytterligere to måneder, juli og august. Samtidig forslås det justeringer i beregningsmodellene og maksimale satser for tilskudd.

8. Skatt på erstatning grunnet pelsdyrforbudet

Norges Bondelag og Norges Pelsdyrlandslag har bedt om fritak for skatt og merverdiavgift på erstatning etter lov om forbud mot hold av pelsdyr (kompensasjonsordningen). Regjeringen har valgt å ikke legge fram forslag slikt skattefritak. I stedet foreslår regjeringen at erstatning etter ordningen kan utsettes gjennom «betinget skattefritak» i skatteloven § 14-70. Dette betyr at det erstatningen ikke skal skattlegges ved utbetaling dersom erstatningen benyttes til reinvestering i areal, bygg eller anlegg i skatteyter sin næringsvirksomhet eller annen inntektsgivende aktivitet innen 3 år. Skatten på erstatningen vil aktualiseres når reinvesteringsobjektet realisering eller gjennom avskriving med lavere avskrivningsgrunnlag. Regjeringen ønsker ikke å gi noe fritak eller utsetting for eventuell merverdiavgift.