Grunnrenteskatten – ender ikke sluttregningen uansett i laksedisken?

Grunnrenteskatten – ender ikke sluttregningen uansett i laksedisken?

Regjeringen høster kritikk for sitt forslag til grunnrenteskatt for havbruksnæringen. Deres begrunnelse er at oppdrettere, gjennom et begrenset antall konsesjoner, får tilgang på norske havområder og fjorder som gir dem en «superprofitt» på samme måte som oljenæring, vann- og vindkraft. Denne «superprofitten», som også kalles grunnrente, skal altså beskattes. Forslaget blir selvsagt heftig diskutert. Men uansett om man er for eller mot grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen, har selve forslaget noen åpenbare svakheter som Stortinget bør adressere.

Slik forslaget er innrettet innebærer det at grunnrenteskatten blir uforutsigbar for oppdretterne – de vet rett og slett ikke hvor mye grunnrenteskatt de må betale når de inngår kontrakter på levering av laks. Dermed må oppdretterne prise inn dette risikoelementet, som det er forbrukeren som i siste ledd må betale for. Dette mener vi at Stortinget enkelt kan gjøre noe med.

Finansdepartementet foreslår at grunnrenteskatten skal baseres på settes på en normpris med utgangspunkt i børspriser på Nasdaq. Dette er utvilsomt en objektiv, armlengdespris – problemet er bare at prisene svinger mye fra uke til uke. Alternativet kan være å basere skatten på den prisen oppdretterne til enhver tid har avtalt, men da er det en fare for at oppdrettere ser seg tjent med å sette prisen lavt, fordi de også har eierinteresser i foredlingsselskapene og kan hente ut fortjenesten der.

For selskaper som har lange leveransekontrakter, innebærer departementets forslag at dersom prisen de har avtalt er lavere en Nasdaq-prisen, kan de risikere å betale en grunnrenteskatt som overstiger kontraktsprisen.  Faller derimot Nasdaq-prisen, vil oppdrettere med lange kontrakter tjene på at grunnrenteskatten beregnes på grunnlag av denne.

Denne risikoen i prissvingninger har for så vidt alltid ligget der. Prisen på lange kontrakter vil normalt settes slik at oppdretterne sikrer lønnsomhet i produksjonen. Ved lange kontrakter risikerer man å tjene mindre en dersom laksen ble solgt til den svingende børsprisen fra dag til dag. Men man sikrer seg også en fast pris for det tilfellet at prisen skulle falle.

Grunnrenteskatten innebærer imidlertid et risikoelement til, nemlig at kostnadene for oppdretterne vil svinge i takt med de markedsprisene som til enhver tid råder på Nasdaq-indexen. I perioder med høye laksepriser, kan oppdretterne i verste fall risikere å betale mer i skatt enn det de får betalt for laksen. Alle kan være enige om at en slik situasjon ikke er bærekraftig.

Dette nye risikoelementet på oppdretterne dermed prise inn i sine kontrakter. Det innebærer at lakseforedlerne må betale en høyere pris for råvarene som igjen vil veltes videre på butikkene. Jo mer uforutsigbar en grunnrente skatt er, jo høyere risikopremie må oppdretterne beregne. Forslaget som ligger på bordet innebærer en stor grad av uforutsigbarhet, fordi prisene nettopp skal settes på bakgrunn av en børspris som svinger fra uke til uke. Dette resulterer igjen i høyere priser på laksen når den ender opp i butikkhyllene.

Dersom grunnrenteskatten i stedet beregnes etter en pris fastsatt ved starten av året, vil uforutsigbarheten være borte. Oppdretterne får da full forutsigbarhet på hvor mye grunnrenteskatt som skal betales. Prisene kan også fastsettes halvårlig, eller kvartalsvis, men jo hyppigere prisene justeres, jo mer uforutsigbarhet og risiko legges hos oppdretterne. Hvis beregningsgrunnlaget er satt når kontraktene inngås vil oppdretterne ha forutsigbarhet når de skal sette sine priser i markedet. Dermed kan grunnrenteskatten prises inn i kontraktene, uten at det må beregnes en risikopremie.

Jo større grad av forutsigbarhet Stortinget klarer å skape, jo rimeligere vil laksen bli når den til slutt havner i laksedisken.

Advokatfirmaet Seland | Rödl & Partner AS har ekspertise innen skatte- og avgiftsområdet, og kan bistå dersom du skulle ha ytterligere spørsmål knyttet til temaet. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale.

‍

‍