Hvor langt rekker forkjøpsrett til aksjer ved fusjon og fisjon?

Etter aksjeloven § 4-19 har aksjeeiere en lovbestemt forkjøpsrett til «en aksje som har skiftet eier», med mindre noe annet er fastsatt i vedtektene. Videre fremkommer det av aksjeloven § 4-21 at øvrige aksjeeieres forkjøpsrett utløses «ved enhver form for eierskifte», når annet ikke er bestemt ved lov. I en dom fra Høyesterett i juni i år var problemstillingen om en slik forkjøpsrett også kan gjøres gjeldende i forbindelse med omorganisering av virksomhet gjennom fusjon og fisjon.

Overdragelse av aksjer kan i utgangspunktet fritt overdras fra en eier til en annen, med mindre annet fremkommer av konkrete lovbestemmelser eller er fastsatt i selskapets vedtekter eller avtale mellom aksjonærene. Aksjelovens hovedregel er likevel at overdragelse av aksjer er underlagt en rekke formelle regler med hensyn til blant annet samtykke fra selskapet, innføring i aksjeeierboken og aksjeeiernes rett til å overta aksjer som har skiftet eier.

Bestemmelsene i aksjeloven om forkjøpsrett ved overdragelse av aksjer gjelder klart nok ved rene salg og andre former for realisasjon. Spørsmålet er imidlertid om forkjøpsretten også kommer til anvendelse ved andre transaksjoner der aksjer skifter eier, slik som i forbindelse med omorganisering av virksomhet. Denne problemstillingen ble drøftet av Høyesterett i en avgjørelse avgitt 16. juni 2023 (HR-2023-1128-A).

I saken for Høyesterett var det gjennomført en sammensatt transaksjon som inneholdt både fusjon og fisjon, og der en mindretallspost i et datterselskap fikk ny eier som følge av transaksjonene. Eieren av flertallsaksjeposten i datterselskapet gjorde gjeldende forkjøpsrett til aksjene i medhold av en tidligere inngått aksjonæravtale, hvilket den nye eieren bestred. Høyesterett la til grunn at det såkalte kontinuitetsprinsippet ved omorganisering av virksomhet innebærer at overgang av aksjer som følge av fusjon og fisjon som et utgangspunkt ikke utløser forkjøpsrett. Videre la Høyesterett til grunn at aksjelovens regel om forkjøpsrett er deklaratorisk, og at det derfor fritt kan avtales forkjøpsrett til aksjer som er mer vidtgående enn den retten som følger av aksjeloven. Den aktuelle aksjonæravtale var inngått mellom profesjonelle parter, og Høyesterett viste til at tolkning av avtalen da må baseres på en objektiv tolkning av ordlyden med mindre det kan påvises at partene hadde en annen felles forståelse av ordlyden.

Basert på en konkret vurdering av rettsgrunnlaget for forkjøpsretten, kom flertallet dermed til at en avtalt forkjøpsrett i dette konkrete tilfellet måtte forstås som så vidtrekkende at forkjøpsretten også ble utløst ved fusjon og fisjon. Førstvoterende i Høyesterett uttalte i denne forbindelse at «Også en avtalt forkjøpsrett må forstås på bakgrunn av kontinuitetsprinsippet. Utgangspunktet må etter mitt syn være at en forkjøpsrett ikke utløses ved fusjon og fisjon med mindre det foreligger særlige holdepunkter for dette. Hva som nærmere ligger i et krav til særlige holdepunkter, er det vanskelig å si noe generelt om. Jeg finner ikke grunnlag i rettskildene for å kreve at det uttrykkelig må fremgå av vedtektene eller aksjeeieravtalen at forkjøpsretten skal gjelde ved fusjon og fisjon for at forkjøpsretten kan gjøres gjeldende. Løsningen må etter mitt syn bero på en konkret tolkning av rettsgrunnlaget for den enkelte forkjøpsrett.»

Høyesteretts avgjørelse i HR-2023-1128-A viser at det er viktig for selskaper og deres aksjonærer å ha oversikt over hvilke avtalereguleringer som gjelder for forkjøpsrett til aksjer i selskapet, også når det skal treffes beslutning om omorganisering av virksomheten. Dessuten viser avgjørelsen at det er viktig for selskap, aksjonærer og rådgivere å være bevisste på problemstillingen når det utformes aksjonæravtaler eller vedtektsbestemmelser om forkjøpsrett, og dermed hvordan en bør utforme ordlyden i avtalen.

‍