Hvor langt strekker ansvarsbegrensningen i aksjeselskaper seg for styremedlemmer, aksjonærer og ansatte?

I en nylig avsagt dom fra Agder lagmannsrett (LA-2022-74472-3) kom lagmannsretten til at det forelå ansvarsgrunnlag for styret for å ha opptrådd uaktsomt ved ikke å begjære oppbud i tide. Men lagmannsretten kom også til at aksjonærene hadde handlet uaktsomt i tilknytning til manglende oppbud. Både styret og aksjonærene ble dermed ilagt et erstatningsansvar overfor motparten.

Saken for Agder lagmannsrett gjaldt et krav om erstatning fra en underentreprenør fremsatt overfor to styremedlemmer og to aksjonærer i et entreprenørselskap. De aktuelle aksjonærene er to holdingselskaper som eies i sin helhet av hver av de to styremedlemmene. I et rettsforlik mellom hoved- og underentreprenør hadde underentreprenøren betinget seg fordringspant i krav mot byggherren som hovedentreprenøren hadde en sluttoppgjørstvist med. Hovedentreprenøren gikk konkurs etter at det forelå rettskraftig dom i sluttoppgjørstvisten, og underentreprenøren ble dermed påført et økonomisk tap ved at de ikke fikk tiltrådt fordringspantet og dermed ikke fikk fullt oppgjør for sitt krav etter rettsforliket.

Det fremgår av aksjeloven § 3-5 at styret har en handleplikt ved tap av egenkapital i et slikt omfang at det må antas at denne er lavere enn forsvarlig ut ifra virksomhetens risiko og omfang. Dersom styret ikke finner grunnlag for å igangsette tiltak for å rette på egenkapitalsituasjonen eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, plikter styret å begjære selskapet oppløst. I dommen fra Agder lagmannsrett fastslo lagmannsretten at plikten for styret til å begjære oppbud inntraff i god tid før første utbetaling fra byggherren. Det foreligger da en presumsjon for at styret gjennom sin unnlatelse av å begjære oppbud opptrådte uaktsomt og at styret er å bebreide.

Videre kom lagmannsretten til at holdingselskapene som var hovedaksjonærer i hovedentreprenøren gjennom sammenfallende styreverv hadde den samme kunnskapen om den økonomiske situasjonen, og at også holdingselskapene dermed var å bebreide for manglende oppbudsbegjæring. På den bakgrunn kom lagmannsretten til at det også forelå ansvarsgrunnlag for aksjonærene.

I en dom fra Borgarting lagmannsrett 26. april 2023 (LB-2023-22165) kom lagmannsretten til at en ansatt i et byggefirma med sentral rolle i et byggeprosjekt hadde medvirket på en slik måte at også han var erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1 andre ledd. Bestemmelsen i § 17-1 andre ledd hjemler et medvirkeransvar for den som forsettlig eller uaktsomt medvirker til erstatningsbetingende handlinger begått av styremedlem, daglig leder eller andre som kan bli erstatningsansvarlige etter § 17-1 første ledd. Det er i denne forbindelse viktig å merke seg at medvirkeransvaret kan bli aktuelt selv om hovedmannen, dvs. styremedlemmet etc. ikke kan holdes ansvarlig fordi hen ikke har utvist forsett eller uaktsomhet. Det kreves imidlertid at hovedmannen har opptrådt pliktstridig, dvs. at det foreligger ansvarsgrunnlag.

I den aktuelle saken for Borgarting lagmannsrett gjaldt forholdet manglende fullføring av et bygge- og rehabiliteringsprosjekt på boligen til en forbruker, og hvor prosjektet gjennomgående led av feil og avvik i alt fra søknad til håndverksmessig utførelse. Lagmannsretten fastslo først at det forelå tilstrekkelig ansvarsgrunnlag for hovedmannen som var både styreleder og daglig leder i firmaet, ved at han hadde sviktet i sin rolle som styreleder og daglig leder ved gjennomføringen av prosjektet. Deretter gikk lagmannsretten inn på vurderingene av den ansattes rolle i prosjektet og om det forelå tilstrekkelig ansvarsgrunnlag for medvirkeransvar. Lagmannsretten la til grunn at den ansatte hadde hatt en svært sentral rolle både ved kontraktsinngåelsen og ved gjennomføringen av prosjektet. Det var også den ansatte som hadde utarbeidet tegningene for prosjektet. Basert på dette fant lagmannsretten at det var klart sannsynliggjort at den ansatte hadde medvirket til hovedmannens skadevoldende opptreden, og at han da måtte ha et medvirkeransvar for det misligholdet som oppstod på prosjektet. Lagmannsretten måtte videre vurdere om den ansatte ved sin medvirkning hadde opptrådt uaktsomt eller forsettlig, og konkluderte med at den ansatte klart uaktsomt medvirket til de skadevoldende handlinger. Det forelå også tilstrekkelig årsakssammenheng mellom de skadevoldende medvirkningshandlinger og det økonomiske tapet som forbrukerne var blitt påført. Den ansatte ble etter dette dømt til å betale erstatning til de skadelidende parter med over 2,4 millioner kroner. Hovedmannen og medvirkeren ble da solidarisk ansvarlige for erstatningskravet.

Eidsivating lagmannsrett avsa 4. mai 2023 en dom (LE-2022-158005) hvor et styremedlem som også var ansatt i et entreprenørselskap ble erstatningsansvarlig etter aksjeloven § 17-1. Bakgrunnen for erstatningsansvaret var at styremedlemmet hadde solgt en leasinggjenstand i strid med kontrakten med kreditor, og heller ikke sørget for å følge opp utbetaling av et utkjøpstilbud etter at ny kjøper hadde betalt for leasinggjenstanden. Kreditor ble dermed påført et økonomisk tap som følge av avtalebruddet.

Styremedlemmet, som også var ansatt, ble ikke hørt med at han ikke handlet i egenskap av styremedlem, men som ansatt avdelingsleder. Lagmannsretten viste til at styreansvaret er et individuelt ansvar for det enkelte styremedlem, og at styremedlemmet som ansatt også var særlig involvert i den ordinære driften av selskapet. Han hadde da særskilt kunnskap om selskapets oppfyllelse av kontrakter, og et særlig ansvar og oppfordring til å følge opp hvordan selskapet håndterte sine forpliktelser etter den aktuelle avtalen. Lagmannsretten viste videre til at den aktuelle avtalen omfattes av styrets ansvarsområde og forvaltningsplikt etter aksjeloven § 6-12, og at det innebar et uaktsomt brudd på forvaltningsplikten å selge den leasede gjenstanden. I den forbindelse viste lagmannsretten også til at et styremedlem ikke uten videre kan slå seg til ro med at daglig leder eller administrasjonen vil følge opp selskapets forpliktelser, men etter forholdende har en plikt til å gjøre selvstendige undersøkelser eller til å pålegge daglig leder å redegjøre for en sak, jf. aksjeloven § 6-12 og § 6-15. Dette hadde ikke det ansatte styremedlemmet gjort, og han hadde dermed i det minste opptrådt uaktsomt i kraft av å være styremedlem. Lagmannsretten konkluderte med at det forelå tilstrekkelig årsakssammenheng mellom den uaktsomme opptreden og det økonomiske tapet som kreditor var påført, og vedkommende styremedlem ble dermed idømt erstatningsansvar.

Oppsummering

De nylige lagmannsrettsavgjørelsene illustrerer at hverken aksjonærer, styremedlemmer eller andre – inkludert selskapet og selskapets kreditorer – kan belage seg på at ansvaret for selskapets forpliktelser er begrenset til å gjelde selskapets egenkapital. Det har i flere år vært et økt fokus på ansvar for styremedlemmer som har handlet uaktsomt eller forsettlig i kraft av sitt styreverv, men også ansatte og aksjonærer som involveres i driften av selskapet bør være seg sitt ansvar bevisst. Som kreditor bør en også være klar over muligheten for å få dekket sine økonomiske krav fra slike involverte personer.

‍

‍