Krig, kontrakter og force majeure – leveringsproblemer hos underleverandører

Krig som force majeure

Krigen i Ukraina og de internasjonale sanksjonene mot Russland påvirker underleverandører som leverer råmaterialer og produkter for videresalg eller bearbeidelse i Norge. Norske næringsdrivende vil derfor få problemer med å oppfylle kontraktsforpliktelser overfor sine kunder.

Denne artikkelen er rettet mot næringsdrivende som har mottatt varsel om en force majeure-hendelse fra en underleverandør, og som følge av dette har en leveringshindring som må håndteres i kontraktsforholdet med egne kontraktsparter. Et praktisk tilfelle vil være forholdet mellom en underentreprenøren og en hovedentreprenøren som er regulert av NS 8415, norsk underentreprisekontrakt vedrørende utførelse av bygge- og anleggsarbeider. Dette er en enkel gjennomgang av noen viktige problemstillinger.

Hva skjer ved force majeure?

Problemet i en slik situasjon er at man som underentreprenør havner i en skvis mellom hovedentreprenøren og egen underleverandør. Det kan være klart nok at underleverandøren er i en force majeure-situasjon. Et eksempel kan være at underleverandøren produserer varer i Russland. Hovedentreprenøren kan likevel være mindre innstilt på å godta at problemer hos underentreprenørens leverandør fritar fra å levere i tide. Dette må da håndteres av underentreprenøren overfor hovedentreprenøren.

I utgangspunktet er underentreprenøren fortsatt forpliktet å levere som avtalt, selv om underleverandøren er forhindret.  NS 8415 gir likevel rett til fristforlengelse, på visse vilkår.

Kunne problemene vært tatt i betraktning ved inngåelse av kontrakten?

En forutsetning for fristforlengelse er at leveringshindringene ikke burde ha blitt tatt i betraktning ved inngåelsen av kontrakten. Ved krig vil dette typisk gjelde kontrakter som er inngått før krigen tok til. For kontrakter inngått etter krigsutbruddet eller innføringen av sanksjoner vil det være svært påregnelig at leveransene vil bli forstyrret. Dette vil da ikke gi rett til fristutsettelse.  

Kan følgene av hindringene unngås eller overvinnes?

Hvis det er eller har vært mulig å unngå eller overvinne følgene av hindringene, har man heller ikke rett til fristutsettelse. Det vil for eksempel gjelder dersom det etter hindringene har oppstått, er mulig å velge en annen underleverandør. At dette vil føre til økte kostnader, må man da finne seg i for å kunne levere kontraktsmessig.

Fristforlengelsen og dens lengde

Har man rett til en fristforlengelse etter NS 8415, skal den svare til virkningen på fremdriften som hindringene har forårsaket.

Partene skal samarbeide om å forebygge og begrense skadevirkningene slik at forsinkelsen blir minst mulig.

Viktigheten av å varsle

Skal det kreves fristforlengelse på grunn av force majeure, skal det varsles uten ugrunnet opphold. Det vil i praksis si at man må varsle før man har oversikt over det fulle omfanget av forsinkelsen. Varsles ikke fristforlengelse uten ugrunnet opphold, tapes kravet.

Når det er grunnlag for å beregne hvor lenge forsinkelsen vil vare og hvor lang fristforlengelse som er nødvendig, må dette også varsles uten ugrunnet opphold.

Hovedentreprenøren avslår et berettiget krav om fristforlengelse

Hvis hovedentreprenøren avslår et berettiget krav om fristforlengelse, kan underentreprenøren velge å anse avslaget som et pålegg om forsering gitt ved endringsordre, så fremt vederlaget for forseringen ikke overstiger dagmulkten som eller ville påløpt med et tillegg på 30%. Dette forutsetter at det i det hele tatt er mulig å gjennomføre leveransen. Før slik forsering iverksettes, skal hovedentreprenøren varsles om kostnadene.

Truls Johannesen holder kurs om temaet 19. april kl. 09:00-10:00. For mer informasjon om kurset og påmelding: