Skatt på hjemmekontoret

Dersom ansatte har behov for utstyr til hjemmekontor kan arbeidsgiver låne ut utstyr til de ansatte.

26/4/22

Skatt på hjemmekontoret

Etter over to år preget av pandemi har arbeidshverdagen forandret seg for mange. Restriksjonene er fjernet og de fleste er tilbake på kontoret. Likevel er det fortsatt mange som jobber på hjemmekontor, helt eller delvis. Arbeidsgivere har kjøpt ekstra skjermer og utstyr til sine ansatte for bruk på hjemmekontoret. Men hva nå? Skal ansatte beskattes for fordelen av utstyr på hjemmekontoret?

Utgangspunktet er at enhver fordel vunnet ved arbeid ansees som skattepliktig inntekt. Likevel er det skattefritak for arbeidsgivers dekning av kostnader forbundet med inntektsskapende aktivitet, forutsatt at det er kostnader arbeidstaker kan kreve fradrag for.  

Tilrettelegging av hjemmekontor kan skje på ulikt vis, og vi vil gjennomgå de vanligste tilfellene under.

Arbeidsgiver låner ut utstyr

Dersom ansatte har behov for utstyr til hjemmekontor kan arbeidsgiver låne ut utstyr til de ansatte. Utlånet ansees som skattefritt fro arbeidstaker så lenge hovedformålet med utstyret er arbeid for arbeidsgiver. Utstyr som skrivebord, dataskjermer og tastatur er typisk utstyr som normalt brukes i arbeidssammenheng og som derfor kan ansees som en skattefri fordel.  

Arbeidsgiver kjøper utstyr til sine ansatte

Dersom arbeidsgiver kjøper utstyr til sine ansatte som blir eier av utstyret, kan dette ansees som skattepliktig for den ansatte. Arbeidsgivers anskaffelse ansees imidlertid skattefri for arbeidstaker dersom han eller hun ville hatt fradragsrett dersom den ansatte selv kjøpte utstyret. Reglene i skatteloven gir skatteyter fradragsrett for kostander knyttet til inntektsgivende aktiviteter. Utsyr som befinner seg i hjemmet kan også ha et privat formål. Det er hovedformålet for bruken som er avgjørende for fradragsretten. Dersom arbeidstaker har begrenset antall dager på hjemmekontor, kan hovedformålet med utstyret ansees å være privat og dermed ikke fradragsberettiget. I et slikt tilfelle blir arbeidstaker skattepliktig, og verdien av utstyret skal ansees som skattepliktig lønn. Dersom hovedformålet for utstyret er bruk i arbeid ville arbeidstakeren ha rett på fradrag og dermed må arbeidsgivers kjøp av utstyr til bruk i arbeidet ansees skattefri for arbeidstaker

Gaver til de ansatte

Det finnes egne regler for gaver til arbeidstakere. Utstyr til hjemmekontor kan gis som gave etter disse reglene. For at gaver skal ansees skattefrie må verdien ikke overstige grensene for beløpsfrie gaver. Fra og med inntektsåret 2021 kan ansatte motta generelle gaver inntil kr. 5000 per inntektsår. Merk at det gjelder egne grenser for spesielle anledninger. For at gavene skal være skattefrie må samlet gaveverdi gjennom inntektsåret ikke overstige beløpsgrensen på kr. 5000.

Tidligere stilte lovgiver krav om at gaven ble gitt som en generell ordning i bedriften. Dette kravet er imidlertid fjernet, og arbeidsgiver kan dermed tilpasse sine gaver til den enkelte arbeidstaker. Arbeidsgiver kan ikke gi skattefrigave i form av ren pengegave. Gavekort som ikke kan løses inn i penger, eller gaver som betales av arbeidstaker og deretter refunderes mot kvittering til arbeidsgiver vil kunne regnes som en skattefri gave.

Arbeidsgivers dekning av internett og telefon hjemme

Arbeidsgivers dekning av internett og telefon til privat bruk skattlegges etter sjablong (kr. 366 per måned), uavhengig av faktisk kostand og bruk. Nevnte sjablongsats gjelder uavhengig av om arbeidstaker får dekket både mobil og internett, eller bare en av delene.

Skatteyters opplysningsplikt

Arbeidsgiver har i utgangspunktet rapporteringsplikt for lønn og andre ytelser arbeidstaker mottar i ansettelsesforholdet. Dersom arbeidsgiver ikke har rapport en eventuelt skattepliktig ytelse eller et skattepliktig overskudd på utgiftsgodtgjørelse, er det arbeidstakers plikt å opplyse om disse i skattemeldingen. Det er skatteyter som er ansvarlig for å opplyse skattemyndighetene om inntekt og andre opplysninger som har betydning for skattefastsettelsen.  

Dersom man i ettertid finner feil ved skattefastsettingen har skatteyter, på visse vilkår, mulighet til å endre skattemeldingen tre år tilbake i tid ved levering av endringsmelding. Slik endringsmelding må være kommet frem til skattemyndighetene senest tre år etter leveringsfristen for skattemelding.

Trenger du en advokat med høy kompetanse og en personlig tilnærming?

Kontakt oss

Do you need a lawyer with high expertise and a personal approach? 

Contact us