Statsbudsjettet 2023 – stramt, men bedre enn fryktet

Den varslede stoppregelen er satt på vent til 2024. Det innføres økt utbytteskatt og arbeidsgiveravgift, og som ventet innføres merverdiavgift på elbiler over 500.000 kroner.

Utover dette gjøres stort sett kun mindre justeringer, og det foreslås for øvrig radikale endringer i skatte- og avgiftssystem for 2023. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023, spres tiltakene relativt jevnt næringslivet, høytlønnede og formuende personer.

Nedenfor gir vi deg en oversikt over de viktigste endringsforslagene:

Utbytteskatt

Regjeringen foreslår å øke oppjusteringsfaktoren på utbytte fra 1,6 til 1,72. Skatt på utbytte øker dermed med to prosentpoeng.

Forslaget foreslår innført med virkning fra i dag. Forslaget innebærer dermed at ny oppjusteringsfaktor skal gjelde for utbytte og utdeling som innvinnes, og gevinst og tap som realiseres, fra og med 6. oktober 2022.

Arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår å innføre ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for lønnstakere som har over 750 000 kroner i lønnsinntekt. Tiltaket er situasjonstilpasset og kan bidra til å dempe presset i arbeidsmarkedet. Den ekstra arbeidsgiveravgiften vil gjelde i hele landet.  

Privat konsum i selskap – også kalt stopp-regelen

Finansdepartementet har tidligere sendt ut et forslag på høring vedrørende særregler for skattlegging av privat konsum i selskap. Høringsfristen var 1. august. Regjeringen vil legge frem et justert forslag i 2023, med sikte på ikrafttredelse i 2024. Det kommer derfor ingen særregler for privat konsum i selskap i dette statsbudsjettet.  

Formuesskatt

Regjeringen foreslår å øke verdsettelsen av aksjer og næringseiendom fra 75 til 80 %. Driftsmidler som eies direkte, skjermes fra denne økningen, og verdsettelsen reduseres i stedet til 70 %.

Videre foreslås at satsen for formuer opp til 20 MNOK økes fra 0,95 til 1 %. Det foreslår ingen tilsvarende økning av satsen for formuer over 20 MNOK, slik at satsen beholdes uendret på 1,1 %.

Bunnfradraget videreføres på 1,7 MNOK (3,4 MNOK for ektepar).

Beløpsgrense for høy verdsettelse av primærbolig videreføres med 10 MNOK. Verdi av primærbolig over 10 MNOK verdsettes til 50 % av beregnet markedsverdi. Når man tar hensyn til verdiutvikling på fast eiendom, vil det medføre at flere boliger vil få en høyere verdsettelse.

Endringene vil tre ikraft straks, med virkning fra inntektsskatteåret 2023.

Endringer i reglene om skattelegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet

Regjeringen foreslår endringer i særregelen for skattlegging av lønnsinntekt ved arbeidsopphold i utlandet (ettårsregelen) i skatteloven §2-1 tiende ledd. Ettårsregelen gir fritak for skatt på lønnsinntekt for personer som har arbeidsopphold i utlandet av minst tolv måneders sammenhengende varighet.

Etter dagens regel kan opphold i Norge ikke overstige seks dager i gjennomsnitt hver hele måned. Ved upåregnelige forhold er den tilsvarende grensen ni dager, jf. skatteloven § 2-1 tiende ledd bokstav b. Denne gjennomsnittsberegningen skal foretas på bakgrunn av hele arbeidsperioden i utlandet, som kan strekke seg over mange år. I slike tilfeller kan det ta lang tid å få avklart om regelen kommer til anvendelse. Departementet foreslår derfor å endre regelen slik at tillatte oppholdsdager i Norge beregnes innenfor hvert inntektsår. Videre er det foreslått at også vurderingen knyttet til vilkåret om hvor arbeidsoppholdet «hovedsakelig» finner sted skal vurderes ut fra hele arbeidsoppholdet i utlandet innenfor hvert inntektsår.

Forslaget er ment å være en forenkling for skattyter og Skatteetaten.

Forslaget vil også omfatte personer som allerede har et arbeidsopphold i utlandet per 1. januar 2023, og som krever fritak etter ettårsregelen. Også for disse vil grensen for tillatte oppholdsdager i Norge fra og med inntektsåret 2023 være seks dager i gjennomsnitt hver hele måned i inntektsåret og maksimalt 72 dager per inntektsår.

Videre foreslår departementet at lønnsinntekter i form av opsjonsfordeler i arbeidsforhold ikke lenger skal omfattes av ettårsregelen. Ettårsregelen er praktisert slik at skattytere som har hatt arbeidsopphold i utlandet og fått skattefritak i forbindelse med dette, får skattefritak for opsjonsfordelen i den grad den er tilknyttet arbeidet i utlandet. Dette gjelder selv om opsjonen først utøves etter at arbeidsforholdet i utlandet er avsluttet.  Slike inntekter skal istedenfor skattlegges etter alminnelige regler.

Regjeringen tar sikte på at forslagene får virkning fra og med inntektsåret 2023.

Merverdiavgift

Merverdiavgifssatsene videreføres uendret.

Den største endringen er at det innføres mva på elbiler over kr 500 000. Fritaket for batterier til el-kjøretøy avvikles.

Generell mva-plikt ved kjøp av fjernleverbare tjenester fra utlandet. I dag er det kun mva på de tjenester som leveres til det offentlige eller til næringsdrivende. Med dette følger registreringsplikt for virksomheter som tilbyr fjernleverbare tjenester til f.eks private. Dette gjøres ved at VOEC ordningen utvides. For å unngå dobbeltbeskatning endres bestemmelsen om levering av fjernleverbare tjenester fra Norge. Fritaket er foreslått å omfatte tjenester som leveres til mottaker utenfor Norge.

Det blir mva på elektroniske nyhetstjenester – papiraviser mv. beholder mva-fritaket, fritaket for elektroniske nyhetstjenester bortfaller.

Endret tidfesting av mva – utvides fra det opprinnelige «bygge- og anleggsvirksomhet» til å gjelde «tilvirkningskontrakter». Begrepet «tilvirkningskontrakter» skal gis det samme innholdet som i skatteloven § 14-5 tredje ledd, og tidfestingsregelen skal gjelde hvor krav etter tilvirkningskontrakten er omtvistet. Utkastet er sent på høring og tas sikte på å bli innført 1. januar 2023.

Lovfesting av skattepraksis om tidfesting av tilskudd og erstatninger i jordbruket

Etter hovedregelen skal enhver inntekt skattlegges det året skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen. For eksempel skal et offentlig tilskudd tas til inntekt det året tilskuddet innvilges, selv om det utbetales et senere år, eller selv om tilskuddet skal kompensere for kostnader som påløper et senere år.

I jordbruket har det utviklet seg en praksis der ulike tilskudd er blitt akseptert inntektsført på et senere tidspunkt. Regjeringen foreslår å lovfeste denne praksisen i en ny bestemmelse i sktl. § 14-29. Kjernen i bestemmelsen er at tilskudd eller erstatning som skal dekke et inntektsbortfall, eller som skal benyttes til å dekke kostnader, kan fordeles til beskatning over de årene inntekten bortfaller eller kostnaden påløper.

Bestemmelsen gjelder bare tilskudd og erstatninger i jordbruket, og ikke for andre næringer.

Oversikt over endringer i satser

Viktige sats- og beløpsendringer i forslaget til Statsbudsjett for 2023:

‍

‍

‍

‍

‍

‍