Nasjonalbudsjettet 2025

Inntektsskatt for personer

Regjeringen foreslår en økning av personfradraget i 2025 til kr 108 550 fra kr. 88 250 i 2024. Økningen må sees i sammenheng med regjeringens forslag om å redusere minstefradragene for lønn og pensjonsinntekter fra henholdsvis kr. 104 450 til kr. 92 000 for lønn og fra kr. 86 250 til kr. 73 150 for pensjonsinntekt. Begrunnelsen for endringene er at personfradraget i større grad enn minstefradraget er egnet til å ivareta fordelingshensyn ved at full virkning av personfradraget slår inn ved lavere inntekt enn hva minstefradraget gjør, og dermed kommer skattytere med lave lønns eller trygdeinntekter til gode. Skattytere som kun har kapital- og næringsinntekt vil også komme bedre ut av endringen fra minstefradrag til personfradrag ved at de får full effekt av personfradraget i alminnelig inntekt.

Trygdeavgift

Regjeringen foreslår å redusere de ordinære satsene for trygdeavgift med 0,1 prosentenhet fra henholdsvis 7,8 prosent til 7,7 prosent for lønns- og trygdeinntekt, og fra 11 prosent til 10,9 prosent for næringsinntekt. I tillegg foreslås det å øke nedre grense for inntekter som det skal betales trygdeavgift av fra kr. 69 650 i 2024 til kr. 99 650 i 2025. Endringen innebærer at den såkalte frikortgrensen blir kr. 100 000.

Trinnskatt

Regjeringen har foreslått av satsene for trinnskatt for de laveste inntektene holdes uendret for trinn 1 og 2, samtidig som satsene for de høyere inntektene økes med 0,1 prosentenhet. Samtidig foreslås det at innslagspunktene for trinn 1, 2 og 5 økes med anslått lønnsvekst på 4,5 prosent, men med en noe lavere økning for inntektene i trinn 3 og 4.

Andre justeringer av satser og beløpsgrenser

Utleie av egen bolig og fritidsbolig

Regjeringen foreslår å øke det skattefrie beløpet for utleie av egen fritidsbolig og korttidsutleie av egen bolig fra kr. 10 000 til kr. 15 000.

Skattefrie ansatterabatter

Regjeringen foreslår å øke beløpsgrensen for personalrabatter på varer og tjenester fra kr. 8 000 til kr. 10 000.

Lønnsopplysningsplikt

Beløpsgrensen for lønnsopplysningsplikt når samlede lønnsutbetalinger til én person fra samme arbeidsgiver på kr. 1 000 har vært uendret siden 1996. Regjeringen foreslår derfor nå å øke beløpsgrensen til kr. 2 000.

Skattefri beløpsgrense for inntekt ved salg av overskuddsstrøm fra bolig og fritidsbolig

Regjeringen foreslår at inntekt fra salg og overføring av overskuddsstrøm fra produksjonsanlegg tilknyttet egen bolig eller fritidsbolig skal være skattefrie for et beløp inntil kr. 15 000. For inntekt som overstiger det skattefrie beløpet, foreslås det at 85 prosent regnes som skattepliktig alminnelig inntekt ved at det gis et sjablonmessig fradrag for kostnader med 15 prosent.

Fradrag for sparing i utenlandske pensjonsordninger‍

Regjeringen foreslår å utvide reglene for sparing i utenlandske pensjonsordninger til også å gjelde pensjonsordninger og utenlandske arbeidstakere utenfor EØS.

Formuesskatt

Regjeringen foreslår kun mindre endringer i formuesskatten, ved at bunnfradraget økes fra hhv. kr. 1 700 000 til kr. 1 760 000 for formue inntil kr. 20 000 000, og at innslagspunktet for høyere formue økes fra kr. 20 000 000 til 20 700 000. Innslagspunktet for verdsettelse av primærbolig på kr. 10 000 000 videreføres nominelt.

Utsettelsesordning for betaling av formuesskatt

Regjeringen varsler i statsbudsjettet at den vil sende et forslag på høring om en utsettelsesordning for betaling av formuesskatt for eiere av virksomheter med likviditetsproblemer. Regjeringen tar sikte på at en slik utsettelsesordning vil kunne få virkning for inntektsåret 2026.

Oppstarts- og vekstselskaper: Særordning for opsjoner i arbeidsforhold

Dagens regler om fordelaktig beskatning av opsjoner i arbeidsforhold i såkalte oppstarts-. Og vekstselskaper har vært i kraft siden 1. januar 2022. Det foreslås ingen endringer i gjeldende skatteregler, men det foreslås å utvide anvendelsesområdet til å gjelde flere selskaper enn i dag.

Ordningen foreslås å utvides til å omfatte selskaper som i inntektsåret før tildelingstidspunktet gjennomsnittlig hadde 150 årsverk eller færre og en balansesum på MNOK 200 eller lavere. Videre skal selskapet ikke være eldre enn 12 år i tildelingsåret. Øvrige vilkår, som for eksempel at selskapets samlede driftsinntekter i inntektsåret før tildelingstidspunktet var MNOK 80 eller mindre beholdes som i gjeldende regler.

Ettersom ordningen anses som en form for statsstøtte, må utvidelsen av anvendelsesområdet godkjennes av EFTA’s overvåkningsorgan. Det legges derfor opp til at utvidelsen får virkning for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESA’s godkjennelse hvis denne gis på et senere tidspunkt.

Exit-skatt for fysiske personer

Som forventet foreslår regjeringen endringer i regler om utflyttingsskatt – også kalt exit-skatt for fysiske personer.  Tross innvendinger i høringsrunden er forslaget langt på vei i tråd med høringsforslaget fra mars.

Forslaget gis i all hovedsak virkning for utflyttinger og overføringer som skjer 20. mars 2024 eller senere, og innebærer at skatt på gevinst som er opptjent mens en person er bosatt i Norge, skal betales til Norge innen 12 år dersom en person flytter ut eller overfører eiendeler til person bosatt utenfor Norge. Beløpsgrensen foreslås økt fra 500 000 kroner til 3 millioner kroner.

Forslaget innebærer at rett til utsatt betaling av utflyttingsskatt begrenses til 12 år.  Retten til utsettelse faller bort ved realisasjon, uttak fra aksjesparekonto, utdelinger og overføring til mottaker som ikke er skattemessig bosatt eller hjemmehørende i Norge.

Avvikling av ekstra arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2025 å fjerne ekstra arbeidsgiveravgift på lønnsinntekter over 850.000 kroner. 1. Januar 2023 ble det innført en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 pst. for lønnsinntekter over 750.000 kroner. Utfasingen av ekstra arbeidsgiveravgift startet i 2024 ved at regjeringen hevet innslagspunktet til 850.000 kroner. Nå fremmes forslaget om at om av avgiften avvikles.

Merverdiavgift

På merverdiavgiftsområdet foreslås det et par endringer som det kan være verdt å merke seg:

• Det foreslås at man går over fra å benytte alminnelig sats på 25% på disse tjenestene, til å benytte en sats på 15%. Tiltaket foreslås å gjelde fra 1. mai 2025.

• Det foreslås at beløpsgrensen for såkalt «bagatellmessig verdi» i merverdiavgiftsloven foreslås øket fra 100 kroner til 200 kroner.

«Monsterskatten» legges på hylla

Det har vært knyttet stor usikkerhet og bekymring for om det vil komme skjerpede regler om privat konsum i selskap. Våren 2022 ble det sendt et forslag på høring som inneholdt forslag om svært omfattende regler og høye skattesatser for enkelte verdifulle eiendeler eiet av selskaper.

Regjeringen foreslår imidlertid ingen forslag til særregler om privat konsum i selskap. Og det varsles heller ikke at det vil komme slike regler på et senere tidspunkt.

Det kan derfor se ut som regjeringen har valgt å legge bort arbeidet med nye skjerpende skatteregler på dette området. Det kan selvsagt ikke utelukkes at diskusjonen tas opp igjen på et senere tidspunkt, men dette er det ikke gitt noen indikasjoner på foreløpig.

Naturressursskatt for vannkraft

Naturressursskatten er en mekanisme for å omfordele grunnrente i vannkraftnæringen fra staten til vertskommuner og -fylkeskommuner. Den kommer til fratrekk krone for krone i selskapsskatten til staten, og utgjør derfor normalt ingen belastning for selskapene. Regjeringen foreslår å øke naturressursskatten for vannkraftverk fra 1,3 øre/kWh til 1,34 øre/kWh, hvorav 1,13 øre/kWh går til kommunene og 0,21 øre/kWh til fylkeskommunene.

Skatt på utlendingers inntekt mv. i økonomisk sone og på kontinentalsokkelen

Regjeringen forventer fremover økt aktivitet i nye næringer på norsk kontinentalsokkel. Dette gjelder særlig aktivitet i tilknytning til

• mineralvirksomhet
• fornybare energiressurser
• karbonhåndtering
• havbruk til havs (akvakultur)

Utenom petroleumsvirksomhet mangler dagens regelverk hjemler for beskatning av utenlandske personer og selskap som har inntekt av aktiviteter som skjer langt ute til havs. Teknologisk utvikling gjør det mulig å drive å drive ovennevnt virksomhet utenfor territorialgrensen (12nm fra grunnlinjen) og dermed utenfor Kongeriket Norge som sådan. For inntektsåret 2024 ble det allerede innført skatt for utenlandske selskaper som driver med mineralvirksomhet, fornybare energiressurser og karbonhåndtering.  

Regjeringen foreslår nå å forlenge skattelovens § 2-3 første ledd med bokstav n, som skal gjelde for utlendingers inntekt og formue av akvakultur i 200-milssonene og produksjon av sedentære arter på norsk kontinentalsokkel, og dertil knyttet virksomhet og arbeid. Det er med andre ord bare en forlengelse av arbeidet som tidligere har blitt lagt ned i utforming av skattelovens § 2-3 første ledd bokstav k, l og m.

Det som i tillegg mangler er en beskatningsrett for arbeidsinntekt av utenlandske arbeidstakere som benyttes i forbindelse med alle aktivitetene nevnt ovenfor. Regjeringen forslår følgelig å innføre tilhørende hjemler på personnivå. Disse arbeidstakerne skal følge de samme regler som gjelder for utenlandske sjøfolk og sokkelarbeidere som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven. Kildeskatt på lønn for utenlandske arbeidstakere skal dermed ikke gjelde for disse arbeidstakerne.

Ettersom verken personene eller selskapene som skal omfattes av de nye hjemlene har en tilknytning til noen norsk kommune, skal all skatt på slik arbeids- og virksomhetsinntekt tilfalle staten.

Regjeringen følger med disse forslagene opp arbeidet som tidligere har blitt gjort i forbindelse med ovennevnte aktiviteter langt til havs.

Kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak

Kontraktsunntaket for standard fastprisavtaler for strøm i grunnrenteskatt for kraftforetak foreslås videreført. Dette innebærer at salg av kraft gjennom standard fastprisavtaler til sluttbrukermarkedet skal verdsettes til kontraktspris istedenfor spotmarkedspris ved beregningen av grunnrenteskatt for kraft.

Mens kontraktsunntaket for vannkraft kun inneholdt en forutsetningsvis tidsbegrensning i forarbeidene, inneholdt kontraktsunntaket for vindkraft en uttrykkelig tidsbegrensning frem til 1. januar 2025. Videreføringen av kontraktsunntaket for begge disse innebærer dermed at beregningsgrunnlaget fastsettes på samme måte også for de standard fastprisavtaler som inngås etter 1. januar 2025.

Kontraktsunntakets geografiske begrensning til salg av kraft innenfor nærmere bestemte prisområder foreslås også videreført, slik at incentivene til salg mellom Sør- og Nord-Norge hvor prisforskjellen på strøm erfaringsvis har vært størst, motvirkes.

Regjeringen anslår at kontraktsunntakets videreføring vil redusere provenyet med 20 millioner kroner i 2025, men i det lange løp antas det at provenyet forblir uendret over tid under den forutsetning at prisen på fastprisavtalene gjenspeiler den forventede fremtidige spotmarkedsprisen.

Produktavgift på førstehåndsomsetning av fisk

For produktavgiften på førstehåndsomsetning av fisk foreslås 2,0 pst, og er dermed uendret i 2025 sammenlignet med andre halvår av 2024. Formålet med produktavgiften er dels å kompensere for forskjellen i trygdeavgiftssatsene mellom næringsinntekt og fiskere, og dels å dekke visse kollektive medlemspremier.

At produktavgiften forblir uendret har bakgrunn i Regjeringens antagelse om at utbetalinger til sosiale ordninger er forventet å øke noe, mens verdien av fisk på førstehåndsmarkedet er forventet å bli redusert noe. Vurderingen er kun et estimat, og i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2025 vil det gjøres en ny vurdering basert på de oppdaterte prognosene som da vil foreligge.

Økning av antall terminer for betaling av petroleumsskatt

Petroleumsskatten har de siste årene svingt kraftigere og store innbetalinger har skapt uro i pengemarkedet, som for eksempel høsten 2022. For å stabilisere systemet, anbefalte en arbeidsgruppe å øke antall betalingsterminer for petroleumsskatt fra seks til ti, for å spre innbetalingene jevnere og redusere svingninger i strukturell likviditet.

Regjeringen foreslår å øke antall terminer for betaling av petroleumsskatt fra seks til ti terminer. Dette skal også fordele tilleggsbetalinger over flere terminer slik at ikke én innbetaling blir svært stor. Endringene foreslås å tre i kraft for inntektsåret 2025, med justeringer i petroleumsskatteloven § 7 og skattebetalingsloven § 10-22.

Justeringer i suppleringsskatteloven

Suppleringsskatteloven, vedtatt 12. januar 2024 og endret 25. juni samme år, har blitt justert for å harmonisere med modellregelverket og forskriften vedtatt 26. mars, som ble endret 30. august. Det har vist seg at enkelte formuleringer i loven har blitt overflødige på grunn av de nylig innførte definisjonene i forskriften. Departementet foreslår derfor endringer for å oppnå samsvar mellom regelverkene.

De viktigste endringene omfatter:

• Presisering i § 1-3 om investeringsenheter og fond.
• Fjerning av beskrivelsen av "regnskapsmessig resultat" i § 3-1, da det nå er dekket av forskriften.
• Presisering av hvordan refunderbare og omsettelige skattefradrag behandles i § 3-2.
• Fjerning av beskrivelsen av "overgangsåret" i § 4-3, som nå er definert i forskriften.
• Presisering av regler om eiendelsoverføringer i § 7-3 og om skatteplikt ved verdiendring i § 7-5.

Endringene trer i kraft umiddelbart og gjelder fra inntektsåret 2024 for regnskapsår som starter etter 31. desember 2023.

‍