Statsbudsjettet for 2017 – Regjeringens forslag om endringer i skatte- og avgiftsreglene

STATSBUDSJETTET 2017

Skatt på inntekt - generelt

Som oppfølging av skatteforliket foreslår regjeringen en ytterligere reduksjon av skattesatsen på alminnelig inntekt for personer og selskap fra dagens sats på 25 prosent til 24 prosent for 2017.

Da en lavere skatt på alminnelig inntekt i utgangspunktet vil gjøre det mer gunstig for aktive eiere i eget selskap å ta ut arbeidsinntekt i form av aksjeutbytte, foreslår Regjeringen en ytterligere økning av oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. for 2017. Dette gjøres for at den samlede marginalskatten for utbytte mv. inkludert den underliggende selskapsskatten, skal forbli omtrent uendret. Dette foreslås gjennomført ved at utbytte mv. økes med faktoren 1,24 før beregning av 24 pst. skatt på mottakers hånd.

Endringer i grunnrenteskatten og særskatten på petroleumsinntekter
Regjeringen har tidligere varslet at provenyet fra grunnrentenæringene ikke skal reduseres når den ordinære selskapsskatten reduseres, men holdes omtrent på det tidligere nivå. Regjeringen foreslår å øke grunnrenteskattesatsen for vannkraftsektoren med 1,3 prosentenheter til 34,3 prosent. For særskattesatsen på petroleumsvirksomhet foreslår regjeringen å øke særskattesatsen med én prosentenhet, samtidig som friinntektssatsen reduseres fra 5,5 til 5,4 prosent per år.  

Finansskatt

Regjeringen foreslår å innføre en skatt på merverdien i finansiell tjenesteyting (finansskatt) fra 2017, slik dette ble varslet i skatteforliket fra 31. mai 2016.

Det foreslås en enklere form for finansskatt, bestående av to elementer: En ekstraskatt på lønnsgrunnlaget i finanssektoren på 5 prosent, og at overskuddsbelastningen i finanssektoren videreføres på 2016-nivå. Det innebærer at satsen på 25 prosent skatt på alminnelig inntekt videreføres i finanssektoren. Dermed skattlegges de to elementene som utgjør merverdien som skapes i næringen.

Finansskatten foreslås betalt av foretak som driver med aktivitet innen finansierings- og forsikringsområdet. Regjeringen foreslår at definisjonen av hva som anses som finansiell aktivitet skal følge SSBs standard for næringsgruppering (næringsgruppe K).

Regjeringen foreslår imidlertid to unntak og en begrensning for plikten til å svare finansskatt:

1. Det foreslås å avgrense finansskatten mot foretak der lønnskostnadene knyttet til foretakets finansielle aktiviteter er mindre enn 30 prosent. Andelen finansiell aktivitet beregnes basert på andelen lønnskostnader mv. knyttet til finansielle aktiviteter i forhold til foretakets samlede lønnskostnader mv. (arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget) for foregående inntektsår.  
2. Videre foreslås et unntak fra finansskatten for foretak med høy grad av finansielle aktiviteter som er merverdiavgiftspliktige, eksempelvis skadeoppgjør og rådgivningstjenester. Dette unntaket foreslås utformet slik at foretak med mer enn 70 prosent finansiell, merverdiavgiftspliktig aktivitet ikke skal være finansskattepliktig. Andelen finansiell, merverdiavgiftspliktig aktivitet skal beregnes på tilsvarende måte som nedre grense for finansiell aktivitet, jf. nr. 1 over.
3. For virksomheter med større eller mindre innslag av ikke-økonomisk aktivitet i EØS-rettslig forstand, som har en samfunnsmessig viktig karakter, foreslår regjeringen å begrense finansskatten til den delen av lønnskostnadene som er knyttet til den økonomiske aktiviteten. En slik begrensning forutsetter at virksomheten etablerer et regnskapsmessig skille mellom lønn mv. knyttet til de økonomiske og de ikke-økonomiske aktivitetene.

Foretak uten ansatte vil ikke omfattes av finansskatten, verken på lønns- eller overskuddsgrunnlaget.

For finansskatt på lønnsgrunnlaget beregnes finansskatten i prosent med utgangspunkt i grunnlaget for arbeidsgiveravgift for de finansskattepliktige virksomhetene. Det foreslås at finansskatten på lønn skal følge samme regler for beregning, saksbehandling og innkreving mv. som for arbeidsgiveravgiften. Skattesatsen foreslås satt til 5 prosent. Finansskatten på lønn vil være skattemessig fradragsberettiget.

Det andre elementet gjennomføres ved at skatten på alminnelig inntekt for finansforetakene videreføres på 2016-nivå (25 prosent). Den generelle skattesatsen på alminnelig inntekt er for 2017 foreslått redusert til 24 %. Det innebærer en høyere beskatning av overskudd i denne sektoren enn i andre sektorer, men regjeringen anser at det vil fortsatt være slik at samlet skattlegging er lempeligere enn i det ordinære skattesystemet.

Finansskatten vil være avgrenset til finansiell tjenesteproduksjon i Norge. Skattleggingen vil omfatte tjenester produsert i Norge, uavhengig av om de selges innenlands eller eksporteres. Tilsvarende vil tjenester produsert i utlandet ikke være omfattet, uavhengig av om de selges i utlandet eller om de importeres til Norge. En finansskatt på lønn og overskudd vil derfor isolert sett være en konkurranseulempe for norske finansvirksomheter. Det foreslås at finansskatten innføres med virkning fra 2017.

Næringsbeskatning for øvrig

Endringer i avskrivningsreglene
Regjeringen foreslår å avvikle ordningen med startavskrivninger med 10 prosent for maskiner og driftsmidler i saldogruppe d, med virkning fra og med inntektsåret 2017. Videre foreslår regjeringen å øke avskrivningssatsen for driftsmidler i saldogruppe c fra 20 til 24 prosent.

Skattefunn-ordningen
Regjeringen fremmer i statsbudsjettet forslag om å utvide Skattefunn-ordningen, ved å øke støtten til egenutført FoU. Forslaget innebærer at beløpsgrensen for egenutført FoU økes fra kr 20 millioner til kr 25 millioner, og at beløpsgrensen for innkjøpt FoU fra godkjente forskningsinstitusjoner økes fra kr 40 millioner til kr 50 millioner. Rammene for samlet FoU foreslås satt til kr 50 millioner.

Endrede skatteregler for personlige skattytere

Endringer av skjermingsrenten i aksjonær-, deltaker- og foretaksmodellen
Personlige aksjonærer og deltakere gis etter gjeldende rett et fradrag for skjerming i fastsatt alminnelig inntekt ved mottatt utbytte og utdelinger, og eiere av enkeltpersonforetak gis tilsvarende fradrag i beregning av personinntekt. Skjermingsrenten beregnes med utgangspunkt i gjennomsnittlig rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid, og nedjusteres med skattesatsen på alminnelig inntekt for aksjonærer og deltakere.

Regjeringen foreslår at det legges til 0,5 prosentenheter på skjermingsrenten før skatt. For aksjonærer og deltakere skal skjermingsrenten fortsatt nedjusteres med skattesatsen på alminnelig inntekt.

Aksjesparekonto
Regjeringen foreslår at personlige skattytere kan opprette en aksjesparekonto, hvor innskudd på kontoen kan brukes til å investere i børsnoterte aksjer og andeler i aksjefond. Ordningen innebærer at gevinster ikke skattlegges i forbindelse med realisasjon av aksjene, men først når midlene tas ut av aksjesparekontoen. Utbytte fra aksjene og andelene som inngår på aksjesparekontoen skal ikke gå inn på kontoen, men tilordnes og skattlegges hos eieren på vanlig måte. Ved uttak av midler fra kontoen, innføres det en rekkefølgebestemmelse ved at kontohaverens innskudd anses tatt ut først.

Endringer i trinnskatten
Regjeringen foreslår følgende endringer av skattesatsene innenfor trinnskatten for personlige skattytere:

0,93 pst. for inntekt mellom 164 100 kroner og 230 950 kroner,

2,41 pst. for inntekt mellom 230 950 kroner og 580 650 kroner,

11,52 pst. for inntekt mellom 580 650 kroner og 934 050 kroner, og

14,52 pst. for den delen av inntekten som overstiger 934 050 kroner.

Landbruksbeskatning

Jordbruksfradraget
Regjeringen foreslår at aksjeselskap kan få jordbruksfradrag, men uten et «minstefradrag» slik enkeltpersonforetak har. Samtidig foreslås det å fjerne bokravet som vilkår for jordbruksfradrag. Det foreslås også at passive deltakere i såkalte samdrifter ikke lenger skal ha rett på eget jordbruksfradrag.

Forslagene vil bidra til skattemessig nøytralitet mellom ulike foretaksformer i landbruket. Endringen vil medføre at samdrifter i jordbruket i større grad vil bli organisert som aksjeselskap.

Skogbruk – ny inntektsutjevningsordning
Inntekt av skogbruk har vært gjenstand for gjennomsnittsligning, ved at årets skattepliktige inntekt utgjør gjennomsnittet av de siste fem års resultat i skogbruksvirksomheten. Denne ordningen foreslås opphevet, og erstattet av en såkalt tømmerkonto. Inntektsføring fra tømmerkontoen skal skje etter samme mønster som fra gevinst- og tapskonto, dvs. med minimum 20 pst. av saldo det enkelte år.

Reglene om gjennomsnittsligningen er kompliserte ved inn- og uttreden av ordningen, og kan gi utilsiktede skatteeffekter i både positiv og negativ retning. Ordningen med tømmerkonto anses enklere å både forstå og administrere. Mens gjennomsnittsligning må avbrytes ved alle eierskifter, vil tømmerkonto være gjenstand for kontinuitet ved generasjonsskifter (gave/gavesalg).

Skogvern – skog eid i selskap med deltakerligning
Erstatning ved vern av skog er i utgangspunktet skattefritt, men der erstatningen tilfaller et deltakerlignet selskap vil likevel erstatningen bli skattepliktig ved utdeling fra selskapet. Det foreslås at denne utdelingen også skal være skattefri.

Endringer i formuesskatten

Regjeringen foreslår som en del av skatteforliket at det innføres en rabatt i verdsettingen for formuesskatt for aksjer og driftsmidler med 10 prosent i 2017. Regjeringen ønsker gjennom dette å bidra til å styrke norsk eierskap i næringslivet, ved at verdsettingsrabatten kommer norske eiere til gode. Samtidig varsler regjeringen at rabatten vil økes ytterligere til 20 prosent i 2018. Den foreslåtte rabatten skal gjelde for aksjer, grunnfondsbevis, aksjeandelen av andeler i verdipapirfond, andeler i deltakerlignede selskaper, og driftsmidler. Rabatten omfatter videre kun eiendeler som den formuesskattepliktige eier direkte.

Som en konsekvens av verdsettelsesrabatten, foreslår imidlertid regjeringen også at verdien av gjeld som tilordnes de eiendeler hvor det gis en verdsettelsesrabatt, skal reduseres med 10 prosent i 2017. Gjelden som tilordnes skal etter forslaget være en andel av samlet gjeld som tilsvarer den andelen de rabatterte eiendelenes brutto formuesverdi før verdsettingsrabatt utgjør av skattyters samlede bruttoformue.

Videre foreslår regjeringen å opprettholde verdsettingsrabatten for sekundærboliger og næringseiendom på 20 prosent i 2017, samtidig som det foreslås å redusere verdsettingen av gjeld tilordnet slike eiendommer med 20 prosent. De foreslåtte endringene innebærer på denne bakgrunn at verdsettingsreglene for eiendeler i ikke-børsnoterte aksjeselskaper og deltakerlignede selskaper må justeres.  

Regjeringen foreslår ingen endringer i verdsettingen av primærbolig eller fritidseiendom. For fritidseiendom varsler imidlertid regjeringen at den vil utrede forbedringer i verdsettingssystemet for fritidseiendom, men at eventuelle endringer tidligst kan foreslås i budsjettet for 2018.

Regjeringen foreslår også en mindre økning av bunnfradraget for formuesskatt fra kr 1 400 000 i 2016 til kr 1 480 000 i 2017 (kr 2 960 000 for ektepar).

Ordning med midlertidig betalingsutsettelse av formuesskatt
På bakgrunn av at mange virksomheter opplever en periode med manglende etterspørsel og bortfall av oppdrag som fører til underskudd, foreslår regjeringen en ordning med midlertidig likviditetshjelp til eierne av slike virksomheter. Ordningen innebærer at eierne ikke vil trenge å ta ut kapital fra virksomhetene for å betale sin personlige formuesskatt.

Regjeringens forslag innebærer at det innføres en midlertidig regel for inntektsårene 2016 og 2017, hvor eiere av virksomheter med negativt resultat i årsregnskapet for kalenderåret før inntektsåret får betalingsutsettelse av formuesskatten i to år. Dersom ordningen skal få virkning for forskuddstrekk og forskuddsskatt allerede i 2016, vil det være nødvendig å behandle endringene før siste betalingstermin forfaller 15. november 2016. Regjeringen vil derfor fremme det konkrete forslaget i en egen proposisjon om endring i skattebetalingsloven.

Endrede regler innen merverdiavgiften

Regjeringen foreslår i statsbudsjettet enkelte mindre endringer i merverdiavgiftskompensasjonsloven § 2. I tillegg til en redaksjonell endring er loven omfattet til også å gjelde utgifter til anskaffelse og drift av internatdelen for privatskoler godkjent etter friskoleloven, forutsatt at bo- og undervisningstilbudet fremstår som koordinert og samlet. I tillegg foreslås borettslag og eierseksjonssameier tilpasset brukere omfattet av kommunenes lovpålagte helse- og omsorgstilbud å bli omfattet av kompensasjonsloven.

Endrede regler om betaling av skatte- og avgiftskrav

Regjeringen foreslår at det ikke lenger skal være adgang til å betale skatte- og avgiftskrav hos skattekontorene og skatteoppkreverkontorene. Dette vil si at slike krav som hovedregel må betales via kontobaserte løsninger eller med kontanter i bank. Foreslått ikrafttredelse er 1. januar 2017.

Øvrige forslag til endringer

Arbeidsgivers dekning av utgifter til fagforeningsarbeid
I statsbudsjettet foreslår regjeringen at det innføres et generelt skattefritak der arbeidsgiver dekker utgifter til tillitsvalgte ansattes utøvelse av vervet.

Kjøp av aksjer i arbeidsgiverselskapet
Regjeringen foreslår at den skattefrie fordelen ved erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet økes fra kr 1 500 til kr 3 000 i inntektsåret. Reglene gjelder også der ansatte erverver aksjer gjennom innløsning av opsjon i arbeidsforhold.

Av andre forslag nevnes:

• Personfradraget lønnsjusteres til kr 53 150 i klasse 1 og kr 78 300 i klasse 2.
• Det maksimale minstefradraget i lønn og trygd økes til kr 94 750, og satsen økes fra 43 til 44 prosent. Det maksimale minstefradraget i pensjonsinntekt økes til kr 75 000.
• Økning av satsene i reisefradraget med 6 øre per kilometer, til henholdsvis kr 1,56 inntil 50 000 kilometer og 0,76 for reiseavstand mellom 50 000 og 75 000 kilometer.