Statsbudsjettet for 2020 – et lettelsens sukk i næringslivet?

Når finansminister Siv Jensen i dag la fram Statsbudsjettet for 2020 med forslag til endringer i skatte- og avgiftsreglene, var det mange som ventet i spenning på hva som ville komme. Etter fremleggelsen av et budsjett uten store endringer kan mange i næringslivet puste lettet ut. Advokatfirmaet Seland Orwall DA ser her nærmere på enkelte av forslagene.

INGEN ENDRING I SKATTESATSEN FOR ALMINNELIG INNTEKT

Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt i 2020, men det foreslås justeringer i innslagspunktene for trinnsatsen og øvre grense for minstefradraget. Videre foreslår regjeringen en mindre redusering av personfradraget kombinert med omlegging av finanseringen av NRK.

Som følge av justeringen, foreslår regjeringen følgende endringer innenfor trinnskatten for personlige skattytere:

Trinn 1: 1,9 prosent for inntekt mellom 180 800 kroner og 254 500 kroner,
Trinn 2: 4,2 prosent for inntekt mellom 254 500 kroner og 639 750 kroner,
Trinn 3: 13,2 prosent for inntekt mellom 639 750 kroner og 999 550 kroner, og
Trinn 4: 16,2 prosent for den delen av inntekten som overstiger 999 550 kroner.

ENDRINGER I FORMUESSKATTEN

Verdsettelse av nystiftede selskap

Skattepliktig formue skal som hovedregel verdsettes til omsetningsverdien 1. januar i året etter inntektsåret (skattefastsettingsåret). Fra dette gjelder et unntak for ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskap, hvor verdien skal settes til summen av aksjenes pålydende og overkurs. Regjeringen er av den oppfatning at en slik særskilt verdsettelsesregel har kunnet føre til uønskede tilpasninger som kan redusere formuesskattegrunnlaget. Regjeringen har derfor fremmet forslag om å oppheve den særskilte verdsettelsesregelen for ikke-børsnoterte aksjer i nystiftede selskaper, slik at også disse skal verdsettes til aksjenes andel av selskapets skattemessige formuesverdi.

I tillegg foreslår regjeringen å endre tidspunktet for verdsettelse av aksjer i ikke-børsnoterte selskap som er overtakende selskap ved fusjon i to fusjonstilfeller. Forslaget gjelder forenklet fusjon mellom selskap med samme eier etter aksjeloven § 13-24 og ved omvendt mor-datter fusjon. I slike tilfeller skal aksjene verdsettes 1. januar i skattefastsettingsåret og ikke 1. januar i inntektsåret.

Forslagene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.  

Verdsettelse av næringseiendom

Regjeringen foreslår en endring av reglene for formuesverdsettelse av næringseiendom som eies gjennom ikke-børsnoterte aksjeselskap eller selskap med deltakerfastsetting. Endringen foreslås for å sikre at slik eiendom ikke får redusert verdsettelse to ganger i de tilfellene hvor sikkerhetsventilen for verdsettelse av næringseiendom i skatteloven § 4-10 blir benyttet, og hvor det også er en redusert formuesverdsettelse av aksjene etter skatteloven § 4-12. Den foreslåtte endringen innebærer at næringseiendom som er verdsatt etter sikkerhetsventilen i skatteloven § 4-10 skal medregnes med hele den dokumenterte omsetningsverdi ved beregningen av selskapets skattemessige formuesverdi.

Forslagene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019.  

INCENTIVAKSJER/-OPSJONER TIL ANSATTE I SMÅ OPPSTARTSELSKAPER.

Med virkning fra 2018 ble det innført skattelette for ansattes kjøp av aksjer og opsjoner til underkurs i små oppstartselskaper. Skattelettelsen består i at gevinst ved slik tildeling av aksjer/opsjoner ikke skattlegges før aksjene realiseres, hvilket betyr at ansatte som har fått kjøpe aksjer til underpris (direkte eller etter en opsjonsordning), ikke blir tvunget til å selge noen av aksjene for å dekke skattekrav før aksjene realiseres. Det er flere forutsetninger og betingelser knyttet til den utsatte skatteplikt, herunder at det maksimalt kan være 10 ansatte i selskapet og at den samlede opsjonsfordel/underkurs ved aksjeervervet ikke overstiger kr 500 000 pr ansatt. Disse to grensene foreslås nå øket til 12 ansatte og maks kr 1 000 000 fordel/underkurs pr ansatt. Endringen utvider følgelig antallet bedrifter som kan komme inn under ordningen og størrelsen på skattekreditten pr ansatt.

Det er imidlertid også en rekke andre forutsetninger som begrenser anvendelsen og som fortsatt består. Blant annet kan selskapet ikke være eldre enn 6 år og ikke ha samlede inntekter og balansesum over MNOK 16. Selskaper som hovedsakelig driver passiv kapitalforvaltning omfattes ikke, og den ansatte må være ansatt etter 1. januar 2018, maksimalt eie 5% av selskapet, og eie aksjene personlig. Det siste betyr blant annet at den ansatte ikke kan eie aksjene gjennom personlig holdingselskap og derigjennom få skattefritak for gevinst og utbytte gjennom den såkalte fritaksmodellen. Fordelen blir skattlagt som arbeidsinntekt. Begrensningene gjør at mange heller foretrekker å tildele incentivaksjer direkte til nøkkelmedarbeidere til lavest mulig virkelig verdi. En verdistigning vil da skattlegges som kapitalinntekt (ikke som lønnsinntekt) eller legges til medarbeiderens holdingselskap slik at selskapsaksjonæren kommer inn under fritaksordningen.

For brede aksjeprogrammer for mange ansatte i små og oppstartselskaper, kan imidlertid den foreslåtte endringen tilby økt anvendelse.

Det foreslås økte rapporteringsplikter fra arbeidsgiver tilknyttet fremtidig inntektsbeskatning i disse opsjon-/aksjeprogrammene.

ENDRINGER I SKATTEFUNN-ORDNINGEN

Forslag om endringer i Skattefunn-ordningen ble sendt på høring i mai i år, og høringsfristen var 2. august. Basert på forslaget og de innspill som er kommet i høringsrunden, fremsetter departementet enkelte forslag til endringer i regelverket. Forslagene vil i liten grad ha provenyvirkninger – formålet med endringene er å innskrenke mulighetene for misbruk av ordningen, samt forenklinger av regelverket.

Det er særlig verdt å merke seg at det foreslås at maksimal timesats skal gjelde også ved kjøp av FoU-tjenester fra nærstående. Etter gjeldende regler har det ikke vært noe tak for timesats ved kjøp av eksterne FoU-tjenester. Endringen foreslås for å hindre muligheten for tilpasninger.

For å begrense misbruk av ordningen foreslår departementet at fradragsretten for innkjøpte FoU-tjenester begrenses til kjøp fra land innenfor EØS og fra land som Norge har skatteavtale eller informasjonsutvekslingsavtale med. Det er særskilt påpekt at forslaget tillater fradrag for innkjøpte tjenester fra Storbritannia etter Brexit. Det foreslås også krav om signatur på timelister fra både FoU-ansatte og prosjektansvarlig, samt krav om prosjektregnskap fra nærstående underleverandører.

Departementet foreslår å øke den maksimale timesatsen for egenutført FoUfra 600 til 700 kroner. Den nye maksimalsatsen gjelder også kjøp fra nærstående.

Det foreslås innført én felles støttesats på 19 %. Dette innebærer en reduksjon for små og mellomstore bedrifter på ett prosentpoeng, og en økning på det samme for større bedrifter som tidligere har hatt 18 %. Det er dermed ikke lenger nødvendig å avgjøre om foretaket er en SMB-bedrift.

Det foreslås også et likt fradragsgrunnlag for egenutført og innkjøp FoU på 25 MNOK. Bedrifter med store FoU-prosjekter vil dermed få redusert sin støtte gjennom Skattefunn-ordningen, og endringen medfører en viss provenyøkning. Forslaget antas å berøre ca 50 skattepliktige.

Endringene trer i kraft med virkning fra og med skatteåret 2020.

JUSTERINGER I RENTEBEREGNINGSREGLENE I SKATTELOVEN § 6-41.

Norge innførte med virkning fra inntektsåret 2014 en regel i skatteloven § 6-41 om begrensning av fradraget for renter på lån mellom nærstående parter (interne renter). Hovedformålet med regelen var å motvirke overskuddsflytting i flernasjonale konsern gjennom plassering av gjeld og rentekostnader i konsernselskap hjemmehørende i land der skattesatsen relativt sett er høy, som i Norge.

For å motvirke overskuddsflytning, ble rentebegrensningsreglene i skatteloven § 6-41 endret med virkning fra og med inntektsåret 2019, ved at regelen ble utvidet til også å omfatte renter på lån til uavhengig part for selskaper i konsern. Hvis netto rentekostnader overstiger en fradragsramme på 25 pst. av en særskilt fastsatt resultatstørrelse (skattemessig EBITDA), skal både interne og eksterne renter avskjæres (EBITDA-regelen i konsern). Samtidig er det innført en balansebasert unntaksregel for å skjerme ordinære låneforhold. Den tidligere EBITDA-regelen mellom nærstående er videreført for selskap mv. utenfor konsern. EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder også på nærmere vilkår for selskap mv. i konsern med lån til nærstående utenfor konsernet.

Departementet foreslår nå enkelte justeringer i skatteloven § 6-41 for å klargjøre og utfylle reglene:

1. «Selskap mv. i konsern» skal omfatte selskap mv. som i regnskapsåret før inntektsåret «kunne» ha vært konsolidert linje for linje i utgående balanse i et konsernregnskap dersom International Financial Reporting Standards (IFRS) hadde vært anvendt. Bakgrunnen for forslaget er å motvirke at selskap unngår rentebegrensning ved å unnlate konsolidering der dette er valgfritt.
2. Selskap mv. i konsern som er overtakende selskap i en fusjon i inntektsåret, kan ikke benytte unntaksregelen på selskapsnivå. Dette for å motvirke skattemotivert flytting av gjeld i konsernet i inntektsåret.
3. Det foreslås å presisere at EBITDA-regelen mellom nærstående gjelder for selskap mv. i konsern som er unntatt fra rentebegrensning på grunn av terskelbeløpet på 25 mill. kroner.
4. Departementet gis hjemmel i forskrift til å bestemme hva som etter regelen skal regnes som nærstående part utenfor samme konsern og tilhørende netto rentekostnader.
5. Det foreslås en oppretting av lovteksten om gjeld til finansforetak som er midlertidig nærstående til låntaker, og enkelte redaksjonelle endringer i loven.

Departementet antar at endringsforslagene ikke har noen økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning. Det foreslås at endringene, med unntak av endringen i forskriftshjemmelen, trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2019. Endringen i forskriftshjemmelen foreslås å tre i kraft straks.

FINANSSKATTEN UENDRET

En omlegging av finansskatten er på trappene, men dagens ordning videreføres inntil videre.

I april 2019 ba Stortinget regjeringen om å fremlegge en provenynøytral omlegging av finansskatten, hvor forhøyet arbeidsgiveravgift skal fjernes innen statsbudsjettet for 2020. Regjeringen ble også bedt om å utrede en avgift på margininntekter i finansiell sektor.

Det er ventet at det vil foreslås en løsning med ett skattegrunnlag med én skattesats. Du kan lese mer om de varslede endringene her.

I forslaget til årets statsbudsjett viser regjeringen til at omleggingen reiser EØS-rettslige problemstillinger som må søkes avklart før en lovendring kan foreslås. Hvordan skatteplikt for offentlige virksomheter med EØS-rettslig økonomisk aktivitet skal gjennomføres er under utredning, og regjeringen varsler at de vil avvente et lovforslag til denne prosessen er avsluttet.

Det foreslås dermed ingen endringer i finansskatten i budsjettet for 2020.

AKSJESPAREKONTO

Utbytte til utenlandske aksjonærer skattlegges etter reglene om kildeskatt. Dersom den utenlandske aksjonæren har aksjesparekonto, er det derfor nødvendig med en presisering av tilbyders (eks. banken) sitt ansvar for å trekke skatt. Regjeringen foreslår derfor å lovfeste at tilbydere av aksjesparekonto kan pålegges å trekke kildeskatt ved utlendingers uttak av aksjesparekonto. Videre er det presisert at reglene for melding av foretatt skattetrekk, og reglene om adgangen til å endre fastsatt kildeskatt også skal gjelde tilbydere av aksjesparekonto.

Endringene foreslås innført med virkning fra og med inntektsåret 2019.

FASTSETTELSE AV FORSKUDDSSKATTER OG SATSER I TAKSERINGSFORSKRIFTEN

En del satser for beskatning av naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser fastsettes formelt to ganger – først ved forskuddsutskrivingen i året før inntektsåret og deretter i takseringsforskriften i november i inntektsåret.

Som en forenkling foreslår regjeringen at satser for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelse som har betydning for forskuddsutskrivinger kun fastsettes én gang, og da i forskuddsutskrivingen før inntektsåret. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

MERVERDIAVGIFT

Avgiftsfritaket for varer av mindre verdi (350-kronersgrensen) foreslås innført fra 1. april 2020.

For å sikre effektiv oppkreving av merverdiavgift ved småsendinger fra utlandet, foreslår regjeringen at ansvaret for å beregne og betale merverdiavgift legges på den utenlandske selgeren eller plattformen som tilbyr varen til norsk forbruker. Regjeringen foreslår at denne avgiftsplikten skal gjelde for varesendinger med verdi opp til 3 000 kroner. For å bidra til at de utenlandske tilbyderne registrerer seg og beregner og betaler merverdiavgift ved salg av småvarer til Norge, er det avgjørende at ordningen er så enkel som mulig. Regjeringen foreslår derfor at næringsmidler, alkoholholdige drikkevarer og tobakksvarer ikke omfattes av tilbyders avgifts- og registreringsplikt. Det samme gjelder restriksjonsbelagte varer. Et annet forenklingstiltak er forslaget om å utvide dagens forenklede registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet til norsk forbruker (VOES-ordningen), til å gjelde også utenlandske tilbydere som vil være avgiftspliktige for vareleveranser til Norge. Videre foreslår regjeringen at fritaket for toll økes fra dagens 350 kroner til 3 000 kroner for sendinger som omfattes av denne forenklede ordningen. For øvrig foreslår regjeringen å avvikle dagens fritak for toll for varer med verdi under 350 kroner. Avgiftsregelverket foreslås endret for å tilpasses endringene.

SKATTEMESSIGE KONSEKVENSER FOR PRIMÆRNÆRINGEN

Saldoavskrivning frukt- og bærfelt

Til nå har ikke frukt- og bærfelt til en verdi av mer enn NOK 15.000 og lengre levetid enn tre år kunne fradragsføres eller avskrives før feltet ble ryddet. Regjeringens forslag innebærer at fra nå av vil fruktfelt kunne saldoavskrives med 10 pst., og bærfelt med 20 pst. Dette gjelder også for investeringer som er gjort før endringen trer i kraft.

Fradrag i næringsinntekt for jordbruk mv.

Det generelle, altså det inntektsuavhengige, jordbruksfradraget foreslås øket til NOK 90.000, en økning på 41,7 pst. fra fjoråret. Satsen for det inntektsavhengige fradraget holdes på 38 pst. Det maksimalt samlede fradraget, både inntektsavhengig og –uavhengig, man kan få i næringsinntekt for jordbruk mv. vil etter forslaget økes til NOK 190.400, en økning på 14,4 pst. fra fjoråret.

Regjeringen foreslår at endringene skal tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2020.

EIENDOMSSKATT PÅ BOLIG OG FRITIDSEIENDOM

I statsbudsjettet for 2019 foreslo regjeringen å redusere maksimal eiendomsskattesats på bolig og fritidseiendom fra 7 promille til 5 promille med virkning fra 2020. Regjeringen varsler nå at de tar sikte på å redusere maksimal eiendomsskattesats ytterligere fra 5 til 4 promille fra 2021. Regjeringen begrunner den ytterligere reduksjonen med at de vil senke skattetrykket i kommuner med høy eiendomsskatt på bolig og fritidsbolig, samt for å hindre at kommuner med lav sats øker denne utover 4 promille. Samtidig varsler Regjeringen at reduksjonen av eiendomsskattesatsen vil bli behandlet nærmere som en del av et helhetlig opplegg for kommuneøkonomien i forbindelse med kommuneproposisjonen for 2021.