Viktigste nyheter i Nasjonalbudsjettet 2022

Regjeringen Solberg har i dag lagt frem sitt siste nasjonalbudsjett før høstens regjeringsskifte. Vi må regne med at Støres regjering vil ønske å sette sitt preg på budsjettet, og at det derfor kan komme flere endringer før budsjettet blir vedtatt.

På skatte- og avgiftssiden foreslås det dermed ingen store prinsipielle endringer. Men noen nyheter er det likevel viktig å merke seg.

Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste endringene på skatte- og avgiftsområdet.

1. Justeringer i satser og grenser

Regjeringen Solberg foreslår justeringer i trinnsatsene. Satsene i trinn 1 og 2 i trinnskatten foreslås redusert med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter, det vil si til 1,4 pst. i trinn 1 og 3,8 pst. i trinn 2. Personer med lave inntekter vil også få redusert marginalskatt gjennom økt minstefradrag. Satsene for høyere inntekter foreslås holdt uendret på 13,2 pst. i trinn 3 (11,2 pst. i tiltakssonen i Troms og Finnmark fylke) og 16,2 pst. i trinn 4. 

Det gis et personfradrag i alminnelig inntekt. I alminnelig inntekt inngår alle skattepliktige inntekter. Fradraget er 52 450 kroner i 2021. Regjeringen Solberg foreslår å lønnsjustere personfradraget til 54 000 kroner i 2022.

Regjeringen Solberg foreslår å øke satsen i minstefradraget fra 46 pst. av samlet lønn og trygd, til 48 pst. I tillegg foreslår regjeringen at maksimalt minstefradrag økes med anslått lønnsvekst til 109 950 kroner. Med forslaget for 2022 vil overgang fra sats til øvre grense i minstefradraget skje ved en inntekt på om lag 229 050 kroner.

2. Inntektsskatt

2.1 Jobbfradrag for unge

Regjeringen Solberg foreslår å innføre et nytt fradrag i beskatningen av arbeidsinntekt for unge. Formålet med regjeringens forslag er å styrke insentivene til arbeid for unge ved å gjøre det mer lønnsomt å arbeide. 

Jobbfradraget skal stimulere unge til overgang fra trygd til arbeid. Samtidig skal personer som allerede er i arbeid og har relativt lave arbeidsinntekter, få sterkere insentiver til å jobbe mer. 

Fradraget innebærer at unge arbeidstakere med lave og middels inntekter får beholde mer av inntekten sin og dermed kan bidra til å redusere inntektsulikheten. Det er foreslått at jobbfradraget gis med et flatt fradragsbeløp fastsatt av Stortinget i det årlige skattevedtaket. For 2022 foreslår departementet at fradragsbeløpet utgjør 23 500 kroner ved fastsettingen av alminnelig inntekt for personer som er 17-29 år i inntektsåret. Det kan redusere skatten for unge med lave arbeidsinntekter med inntil 5 170 kroner.

Departementet foreslår videre at fradraget reduseres med 10 pst. av den samlede inntekten i beregningsgrunnlaget som overstiger 300 000 kroner. Det innebærer at fradraget er helt utfaset ved en inntekt på 535 000 kroner.

Det foreslås at grunnlaget for fradraget skal være arbeidsinntekt og næringsinntekt, men ikke trygdeinntekt.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

2.2 Skattereglene for boligselskap – leie til eie 

Regjeringen Solberg ønsker å åpne for mer bruk av leie til eie i boligselskaper. I dag setter skattereglene begrensninger for hvor mange boligenheter som kan leies ut innenfor disse ordningene. Regjeringen Solberg foreslår derfor en endring i skattereglene for boligselskap, som øker grensen for hvor stor andel av boligene som kan leies ut innenfor en leie til eie-modell.

Leie til eie er en vanlig betegnelse på en ordning med en tidsbegrenset leiekontrakt for en leilighet, som kombineres med en rett for leietaker til senere å kjøpe leiligheten til en forhåndsbestemt pris. Det kan også være andre, lignende modeller for leie til eie. For førstegangskjøpere kan avtaler om leie til eie av borettslagsleiligheter være en enklere vei inn i boligmarkedet.

Skatteloven § 7-3 bygger på en intensjon om at deltakerfastsetting av boligselskaper skal forbeholdes virkelige boligselskaper, der formålet er å skaffe andelseierne bruksrett til bolig i selskapet. Departementet fastholder at andelen leieinntekter fra leie til eie-avtaler bør begrenses til 30 pst.

Departementet opprettholder forslaget om at leie til eie-avtaler skal ha en varighet på 5 år. Det foreslås at fristen skal regnes fra leietakers innflytting. For boenheter der leietaker allerede bor i boligen, skal fristen regnes fra inngåelse av kontrakt om leie til eie.

Forslaget endrer ikke rettsstillingen for leie til eie av andeler i form av deleie/sameie, det vil si hvor førstegangskjøper blir eier av en ideell andel av en borettslagsandel (minst 50 pst.), mens den andre ideelle andelen eies av boligbyggelag mv. og leies ut til den personlige andelshaveren til markedspris. Slike andeler skal fortsatt anses som eid fullt ut av personlige andelshavere etter denne bestemmelsen. Det innebærer at de nye reglene for leie til eie, herunder femårs-begrensningen for leie-kontrakter og kun 30 pst. av samlet inntekt, ikke gjelder for slike avtaler hvor personlig deleier eier minst 50 pst. av andelen.

Departementet foreslår at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.

2.3 Skattefri fordel ved ansattes kjøp av aksjer

Regjeringen foreslår endringer i skattefritaket for ansattes erverv av aksjer i arbeidsgiverselskapet.

Skattefritaket utgjør i dag inntil 25 % av aksjenes markedsverdi, begrenset til maksimalt kr 7.500 per ansatt per inntektsår. Skattefritaket gjelder bare hvis tilbudet om aksjekjøp omfatter alle ansatte i selskapet, men det kan stilles vilkår om en viss minste ansettelsestid, eller aksjer kan fordeles etter ansiennitet. Aksjetegningen kan også skje proporsjonalt med lønnens størrelse.

Rabattsatsen foreslås økt fra 25 % til 30 % fra 2022. Endringen foreslås å tre i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022. Maksimalsatsen på kr 7.500 per ansatt per inntektsår foreslås videreført.

2.4 Reisefradrag

Gjennom reisefradraget gis det fradrag i alminnelig inntekt for skattyters utgifter til reiser mellom hjem og arbeidssted og for besøksreiser til hjemmet. Regjeringen Solberg ønsker å legge om reisefradraget på en måte som forenkler satsstrukturen og tar hensyn til at det er mindre fleksibilitet til å velge reisemåte i mindre sentrale områder av landet. Dette henger sammen med regjeringens forslag om å øke CO2-avgiften med 28 pst. utover prisstigning i 2022. Skattytere som benytter fossile drivstoff i forbindelse med lange arbeidsreiser og besøksreiser til hjemmet, vil få økte kostander som følge av den økte CO2-avgiften. 

For å ta hensyn til at personer bosatt i mindre sentrale områder kan ha dårligere muligheter for å tilpasse seg den økte CO2-avgiften, foreslår regjeringen å differensiere bunnbeløpet i reisefradraget. For skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 4–6, foreslår regjeringen at bunnbeløpet reduseres til 14 000 kroner i 2022. For skattytere bosatt i kommuner i sentralitetsklasse 1–3 foreslår regjeringen at bunnbeløpet på 23 900 kroner videreføres nominelt.

Regjeringen Solberg foreslår samtidig å erstatte de to satsene i reiseavstandsmodellen med én sats på 1, 65 kroner som gjelder uavhengig av reiseavstand.  

Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2022.

3. Skattlegging av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vektsfasen

Som varslet i revidert nasjonalbudsjett for 2021, foreslår regjeringen endringer i skattleggingen av ansatteopsjoner i selskap i oppstarts- og vektsfasen. Definisjonen av selskap i oppstarts- og vekstfasen foreslås også utvidet.

Regelendringene ble sendt på høring i sommer, og høringsfristen var 6. august 2021.

Den nye ordningen anses som statsstøtte, og kan derfor ikke iverksettes før den er godkjent av ESA.

Forslaget innebærer at lønnsbeskatning ved ansattes innløsning av opsjoner i selskaper i oppstarts- og vekstfasen fjernes. Gevinsten ved realisasjon av aksjene skal i sin helhet anses som aksjegevinst.

Departementet foreslår at ordningen kan benyttes av ikke-børsnoterte aksjeselskap som er hjemmehørende i riket, eller et tilsvarende utenlandsk selskap med begrenset skatteplikt til Norge. Selskapets gjennomsnittlige antall årsverk kan være opptil 50, og verken samlede driftsinntekter eller balansesum kan være over 80 mill. kroner i inntektsåret før tildeling av opsjonen. Selskapet kan være opptil ti år i tildelingsåret, medregnet stiftelsesåret. Den ansatte må i gjennomsnitt arbeide minimum 25 timer per uke i selskapet fra tildeling til innløsning av opsjonen. Den ansatte kan på tildelingstidspunktet maksimalt kontrollere 5 % av aksjene i selskapet. Ett eller flere offentlige organer kan alene eller til sammen ikke kontrollere 25 % eller mer av kapital- eller stemmeandelene i selskapet.

Forslaget inneholder videre noen begrensinger som det er viktig å være oppmerksom på.

For det første, er det et vilkår at innløsningskursen ikke kan være lavere en markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet. Dette innebærer med andre ord at aksjene må verdsettes på tildelingstidspunktet. Dersom innløsningskursen er lavere enn markedsverdien av de underliggende aksjene på tildelingstidspunktet, er man henvist til de ordinære reglene om opsjonsbeskatning, hvor underkursen skal beskattes som fordel vunnet ved arbeid på innløsningstidspunktet.

Videre må opsjonen tildeles den ansatte personlig, og kan ikke overdras til andre. Tildeling av opsjoner til den ansattes holdingselskap faller således utenfor.

Opsjonen kan videre innløses i aksjer tidligst tre og senest ti år etter at opsjonen er tildelt.

Det vil være en øvre grense på 60 MNOK på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen. Det foreslås også en øvre grense på 3 MNOK på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen.

Det foreslås innført overgangsregler som innebærer at opsjoner som er utstedt etter gjeldende regler overføres til den nye ordningen. Grensen på 3 MNOK per ansatt inkluderer tidligere utstedte opsjoner etter særordningen. For de tidligere utstede opsjonene foreslås det lagt til grunn at avtalt innløsningskurs tilsvarer markedsverdien.

Avslutningsvis varsler regjeringen også at man vil benytte erfaringene fra den foreslåtte ordningen til å vurdere en omlegging av den generelle ordningen for opsjonsbeskatning. I dag blir verdistigningen fra tildelingstidspunktet til innløsningstidspunktet beskattet som lønnsinntekt fra lønnsbeskatning til aksjebeskatning.

4. Formuesskatt

Basert på et ønske om å styrke det norske private eierskapet til norsk næringsvirksomhet, foreslår regjeringen å redusere verdsettelsen av arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler mv.) fra 55 til 50 prosent fra 2022. Forslaget omfatter også næringseiendom som hoteller og overnattingssteder, og det innføres dermed ingen særskilt verdsettelsesrabatt for disse nå. 

For å dempe skattefavoriseringen av bolig sammenlignet med næringsvirksomhet, foreslår regjeringen også å øke verdsettelsen av primærbolig til 50 prosent for den delen av verdien som overstiger NOK 15 millioner. Med samme begrunnelse foreslås det også å øke verdsettelsen av sekundærboliger fra 90 til 95 prosent, samt å oppjustere formuesverdiene for fritidsboliger med 10 prosent. Sist gang formuesverdiene for fritidsboliger ble oppjustert var fra 2013 til 2014Med de fremlagte forslagene ønsker regjeringen å legge til rette for at en mindre del av privat sparing går til investeringer i bolig og fritidsbolig, til fordel for investering i norske arbeidsplasser og næringsvirksomhet.

Skattesatsen på 0,85 prosent foreslås holdt uendret, samtidig som bunnfradraget for beregning av formuesskatt foreslås økt fra NOK 1,5 millioner (NOK 3 millioner for ektefeller) til NOK 1,6 millioner (3,2 millioner for ektefeller). 

5. Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

De gjeldende reglene for konsernbidrag gjelder som hovedregel bare for bidrag mellom selskap som er hjemmehørende i Norge. Reglene innebærer en mulighet for inntektsutjevning mellom selskap som inngår i samme konsern ved at giverselskapet på visse vilkår kan kreve fradrag for konsernbidrag til et annet konsernselskap, samtidig som bidraget regnes som skattepliktig inntekt for mottakerselskapet. EFTA-domstolen, og senere Høyesterett, har begge kommet til at de norske konsernbidragsreglene går for langt i tilfeller der et konsernbidrag til et utenlandsk datterselskap hjemmehørende innenfor EØS dekker et «endelig tap» i datterselskapet. 

For å sikre at de norske reglene er i tråd med EØS-retten, foreslår regjeringen å lovfeste en slik begrenset fradragsrett for «endelig tap». Begrepet «endelig tap» erstattes imidlertid med begrepet «endelig underskudd». Regjeringens forslag innebærer at et morselskap hjemmehørende i Norge kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk virksomhet i en EØS-stat. For at det skal kunne foreligge et «endelig underskudd» er det satt vilkår om at det ikke er, har vært, eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen til å få fradrag for underskuddet i den EØS-stat datterselskapet er hjemmehørende. Videre er det et vilkår om at det senest umiddelbart etter utgangen av det inntektsåret konsernbidraget ytes for, igangsettes en prosess med å likvidere selskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året. I tillegg innebærer forslaget fra regjeringen særskilte regler om beregningen av størrelsen på fradraget.

Regjeringen legger til grunn at lovendringen er en stadfesting av gjeldende rett, og foreslår derfor at endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021. 

6. Fradrag for kildeskatt på renter og royalty mv. for NOKUS-deltakere

I revidert nasjonalbudsjett for 2021, ble det innført en ny regel om fradrag i inntektsskatt for norske deltakere i NOKUS-selskaper. Fradraget tilsvarer deltakerens forholdsmessige andel av kildeskatt på renter og royalty og leiebetalinger for visse fysiske eiendeler, betalt av NOKUS-selskapet.

Kildeskattesatsen er 15 %, men satsen kan være redusert i skatteavtaler.

Etter gjeldende regelverk kan det fremstå som noe uklart om fradraget kunne basere seg på trukket kildeskatt, uavhengig av om skattesatsen er redusert i skatteavtale. Deltakeren skal iht. skatteloven § 16-70 få fradrag for den kildeskatt selskapet «har betalt». I tilfeller hvor NOKUS-selskapet har betalt kildeskatt på 15 %, og i etterkant søkt om refusjon på grunnlag av skatteavtale som fastsetter en lavere sats, kan den enkelte deltaker allerede ha krevd fradrag for den høyere kildeskatt. 

Regjeringen kommer derfor nå med en presisering for å tydeliggjøre at fradraget for skatt er begrenset til deltakerens andel av den kildeskatten NOKUS-selskapet kan ilegges etter skatteavtale. Deltakeren skal således ikke kunne kreve et høyere fradrag enn det skatteavtalen i det enkelte tilfellet gir grunnlag for, uavhengig av om NOKUS-selskapet faktisk krever refusjon i henhold til skatteavtalen.

Den enkelte skattepliktige deltaker må derfor selv vurdere omfanget av skattefradraget opp mot skatteavtalen ved skattefastsettelsen for det aktuelle inntektsår.

Endringen er foreslått trådt i kraft straks, med virkning fra inntektsåret 2021.

7. Endringer i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift

Regjeringen foreslår enkelte mindre endringer i satsene for arbeidsgiveravgift.

Det foreslås enkelte mindre endringer i soneinndelingen. Forslaget innebærer økt sats for seks kommuner og redusert sats for frem kommuner. Vurderingen bygger blant annet på den såkalte distriktsindeksen, som fanger opp svak befolkningsvekst, svak sysselsettingsvekst, liten tilgang på arbeidsplasser og tjenester samt ensidig næringsstruktur.

Regjeringen foreslår også at det fra 2022 fortsatt skal kunne være flere satser for arbeidsgiveravgift innenfor enkelte kommuner som er slått sammen etter 1. juli 2014. Det er et vilkår at soneinndelingen i disse kommunene skal følge grunnkretsene.

Regjeringen foreslår også at virkeområdet for reglene for ambulerende virksomhet utvides. Ambulerende virksomhet er virksomhet hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres i en annen sone enn der arbeidsgiver er registrert, og hvor enhetsregisterreglene ikke påbyr at det registreres en underenhet i sonen hvor arbeidet utføres.

Dagens regler er hovedsakelig utformet med sikte på aktiviteter som må utføres på bestemte andre steder enn der arbeidsgiveren er registrert, som for eksempel transportvirksomhet, eller bygge- og anleggsvirksomhet. Særregelen gjelder i dag bare hvis hoveddelen av arbeidet utføres i én annen sone. Økt bruk av fleksibelt arbeidssted under corona-pandemien, har gjort at regjeringen ser behov for å innføre en særregel også for tilfeller hvor arbeidet utføres i flere soner utenfor sonen hvor arbeidsgiver er registrert.

Regjeringen foreslår derfor at virkeområdet for særreglene for ambulerende virksomhet utvides til å omfatte alle tilfeller der hoveddelen av arbeidstakerens arbeid i løpet av kalendermåneden utføres utenfor registreringssonen.

Regjeringen foreslår videre at i tilfeller hvor hoveddelen av arbeidet utføres utenfor registreringssonen ved såkalt fjernarbeid, skal arbeidsgiver benytte satsen som gjelder der arbeidstakeren er bosatt ifølge Folkeregisteret.

Det foreslår også at satsen som gjelder der arbeidstakeren er bosatt, skal legges til grunn også ved stedbundet ambulerende virksomhet som utøfres i flere andre soner, uten at hoveddelen av arbeidet utføres i én annen sone. Ved stedbunden ambulerende virksomhet hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres i én annen sone, skal satsen i denne andre sonen fortsatt brukes på den del av lønn mv. som knytter seg til dette arbeidet.

8. Merverdiavgift

Forslaget til statsbudsjett inneholder svært få umiddelbare endringer, kun en ytterligere utsettelse av ikrafttredelse og en avklaring rundt naprapater, osteopater og akupunktører. Da avgiftsunntaket for omsetning og formidling av alternativ behandling generelt ble opphevet 1. januar 2021, ble det gjort unntak for de nevnte grupper. Dette skyldtes mulig endring av helsepersonelloven, hvoretter aktører innen disse gruppene kunne bli autorisert som helsepersonell og dermed være omfattet av de alminnelige unntak for helsetjenester i MVL § 3-2, 1. ledd bokstav d. På grunn av forsinkelser i arbeidet med endringer i helsepersonelloven, er ikraftredelsestidspunktet utsatt flere ganger.

Det er nå fremmet forslag om at naprapater og osteopater kan bli autorisert som helsepersonell, men ikke akupunktører. For naprapater og osteopater foreslås det å utsette ikrafttredelsen til 1. juli 2022, men bare for de som kan bli autorisert etter helsepersonelloven og som faktisk søker slik autorisasjon innen 2 måneder fra endringen i den loven trer i kraft. For de som ikke søker, trer avgiftsplikten i kraft 2 måneder etter at endringen i helsepersonelloven trer i kraft.

For akupunktører inntrer avgiftsplikten 1. januar 2022.

9. Bilavgifter

Dert foreslås innført full omregistreringsavgift ved omsetning av brukte elbiler. Videre foreslås det å redusere vektreduksjonen ved beregning av engangsavgift for ladbare hybridbiler fra 23 til 15 %, og at maksimalt fradrag bare innvilges biler med elektrisk rekkevidde over 100 km (nå 50 km). Elbiler foreslås også å bli pålagt full trafikkforsikringsavgift.

10. Skattlegging av internasjonale selskap – omtalesak

I en egen omtalesak til skatte- og avgiftsendringene, redegjør Regjeringen for Norges deltakelse i internasjonalt samarbeid på skatte- og avgiftsområdet for å hindre internasjonale skattetilpasninger og skadelig skattekonkurranse. Som ett av 38 land deltar Norge i OECDs «BEPS-prosjekt» (Base Erosion and Profit Shifting Project), og fra 2016 i OECD og G20-forumet «Inclusive Framework on BEPS». Dette arbeidet har ført til at 130 medlemsland og jurisdiksjoner 1. juli 2021 kom til en overordnet politisk enighet om prinsippene for internasjonal beskatning av store multinasjonale selskap.

Etter planen skal gjenværende problemstillinger og en detaljert gjennomføringsplan ferdigstilles og rapporteres til G20-finansministermøte i oktober 2021, og det legges opp til at reglene skal tas inn i nasjonal lovgivning i løpet av 2022 med virkning fra 2023. Det vil dermed kreves et omfattende regelverksarbeid for Norges del for å få dette på plass innen 2023. 

På bakgrunnen av omtalen fra regjeringen om skattlegging av internasjonale selskap, kan vi forvente at det vil komme flere endringer og nye regler i norsk skatte- og avgiftslovgivning de nærmeste årene. 

11. Merverdiavgift – omtalesaker

Departementet utreder om skadeforsikring kan tas ut av unntaket for finansielle tjenester, men det gjenstår en rekke kompliserte forhold – eksempelvis hvilke forsikringer, merverdiavgiftsgrunnlaget og grenseoverskridende skadeforsikringsvirksomhet. I tillegg er det ingen EU/EØS-land som har avgift på slike forsikringer, men EU vurderer endringer i sitt unntak for finansielle tjenester.

Departementet tør ikke anslå når et eventuelt forslag kan bli fremmet, men vil vurdere dette i forbindelse med kommende statsbudsjetter.

Det utredes en endring i bokføringsforskriften § 8-1-2a om utsatt frist for utstedelse av salgsdokumentasjon (med tilhørende betaling av utgående avgift) for omtvistede krav i bygge- og anleggsbransjen. En slik særordning innebærer imidlertid sannsynligvis en statsstøtte etter EØS-avtalen, hvoretter ordningen må notifiseres av ESA.

Det gis en generell omtale uten forslag om konkrete tiltak for å redusere grensehandelen.

Overgangsordningen ved avviklingen av 350-kronersgrensen for avgiftsfrie varesendinger fra utlandet videre føres inntil videre. Departementet vurderer situasjonen løpende med sikte på å avvikle ordningen og vil komme tilbake til saken i revidert budsjett for 2022.

12. Endringer i skatteforvaltningslovens regler om søksmålsadgang

Finansdepartementet foreslår endringer i reglene om søksmålsadgang i skatteforvaltningsloven. Det foreslås at det bare skal være søksmålsadgang over avgjørelser fra skattemyndighetene som det er klageadgang på. Det foreslås videre at skatteforvaltningsloven uttømmende skal regulere hvilke saker det kan anlegges søksmål om og hvem som kan anlegge søksmål, og at det skal gjelde én felles søksmålsfrist etter loven. I tillegg foreslås det endringer for å sikre at den skattepliktige skal kunne benytte den forvaltningsrettslige klageadgangen uten fare for at søksmålsfristen går tapt under behandlingen av klagesaken.

Endringsforslagene innebærer både innstramminger og utvidelser i søksmålsadgangen. 

Forslaget får særlig betydning for skattepliktige som ikke er profesjonelle.

Det foreslås at lovendringene trer i kraft 1. januar 2022.

13. Endringer i opplysningsplikten til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere

Departementet foreslår endringer i reglene for næringsdrivende og offentlige organers opplysningsplikt til skattemyndighetene ved bruk av utenlandske oppdragstakere og arbeidstakere.

Formålet med endringene er å imøtekomme bekymringene EFTAs overvåkingsorgan ESA har gitt i en grunngitt uttalelse 5. desember 2018. Flere norske og europeiske selskaper har klaget gjeldene ordning inn for ESA på bakgrunn av at reglene ansees å være uforholdsmessig byrdefulle. ESA avga en grunngitt uttalelse til Norge 5. desember 2018 angående kravet om rapporteringsforpliktelsene.  Etter ESAs syn er rapporteringsforpliktelsen i strid med artikkel 36 i EØS-avtalen om tjenestefrihet. 

Forslaget skal gjøre opplysningsplikten mindre byrdefull for de opplysningspliktige. Departementet foreslår å endre fristen for å gi opplysninger etter skatteforvaltningsloven § 7-6, slik at den sammenfaller med fristen for å gi opplysninger etter a-opplysningsloven. Forslaget innebærer at fristen endres fra 14 dager etter oppdragets start, til den 5. i måneden etter at arbeidet ble påbegynt. Tilsvarende frist foreslås for opplysninger om oppdraget, oppdragstaker, arbeidstakere og eventuelle endringer i tidligere gitte opplysninger. Dersom oppdraget mv. påbegynnes etter den 20. i en kalendermåned, foreslår departementet at fristen forlenges til den 15. i den påfølgende kalendermåneden. Tilsvarende forlengelse foreslås for første rapportering i a-ordningen for arbeidsgivere som er opplysningspliktige etter skatteforvaltningsloven § 7-6.

Departementet foreslår videre at skattemyndighetene etter søknad skal kunne gjøre unntak fra plikten til å gi opplysninger månedlig etter a-opplysningsloven for arbeidsgivere som er opplysningspliktige etter skatteforvaltningsloven § 7-6. Unntaket gjelder bare opplysninger om ansatte som det er innrømmet trekkfritak for etter skatte-betalingsloven § 5-3.

Departementet foreslår at endringene trer i kraft 1. januar 2022.