Bærekraftrapportering: EU Kommisjonen forenkler reglene om bærekraftrapportering i sitt «Omnibus» utkast.

Bakgrunnen for initiativet

Omnibus-initiativet har som formål å redusere rapporteringsforpliktelsene betydelig, og styrke konkurranseevnen til europeiske selskaper.

Første del er offentliggjort, og endringene er omfattende og relevante for alle selskaper som er underlagt regelverket.

Utkastet må gjennom en ordinær lovgivningsprosess før den trer i kraft innen EU, og endingene må deretter implementeres i norsk lov før de får virkning i Norge.

Under følger vår oppsummering av endringer foreslått

1. Begrensning av brukergruppen for CSRD.

CSRD i sin nåværende form pålegger alle store selskaper (fra senest regnskapsåret 2025, og fra 2024 hvis de er børsnoterte og har mer enn 500 ansatte) og alle børsnoterte SMB-er (fra 2026 med mulighet for utsettelse til 2028) å publisere en bærekraftrapport i henhold til European Sustainability Reporting Standards (ESRS).

Omnibus-utkastet foreslår en betydelig heving av terskelen. Det foreslås at kun selskaper med mer enn 1 000 ansatte og enten en årlig nettoomsetning på minst 50 millioner euro eller en balansesum på minst 25 millioner euro (uavhengig av om de er børsnoterte eller ikke) skal være underlagt rapporteringsplikten.

For selskaper under tersklene, inkludert børsnoterte SMB-er, vil rapporteringsplikten bortfalle. Rundt 80% av selskapene som i dag faller innenfor virkeområdet til CSRD vil som en følge av forslaget falle utenfor.

Bakgrunnen er et ønske om at bærekraftrapporteringen skal fokusere på de største selskapene som sannsynligvis har størst innvirkning på mennesker og miljø.

2. Utsettelse av første rapporteringsplikt.

Det foreslås en utsettelse av innføring av rapporteringsplikten på to år for selskaper som er pålagt å rapportere for første gang fra regnskapsåret 2025 (rapportering i 2026). Førstegangs rapportering blir da i 2028.

Utsettelsen vil ikke gjelde for selskaper som allerede er rapporteringspliktige i 2025 for regnskapsåret 2024.

3. Begrensning av brukergruppen for EUs taksonomiforordning

Den planlagte reduksjonen i brukergrupper for CSRD påvirker også brukergruppen for taksonomforordningen. Omnibus-pakken foreslår videre at klassifiseringssystemet skal være frivillig for selskaper med færre enn 1 000 ansatte og mindre enn 450 millioner euro i omsetning.

Forslaget innebærer følgende:

• Selskaper med mindre enn 1 000 ansatte og mindre enn 450 millioner euro i netto omsetning: Taksonomirapportering er frivillig.
• Selskaper med mer enn 1 000 ansatte, men med mindre enn 450 millioner euro i netto omsetning: Taksonomirapportering er frivillig; dersom rapportering finner sted, må omsetnings- og CapEx-KPI rapporteres, mens rapportering av OpEx-KPI er frivillig.
• Selskaper med mer enn 1 000 ansatte og mer enn 450 millioner euro i netto omsetning: Plikt til å offentliggjøre alle taksonomi-nøkkeltall; unntak fra OpEx-KPI er kun mulig dersom andelen taksonomiberettiget omsetning er mindre enn 25 % av total omsetning.

Utkastet gir større fleksibilitet og forenklinger i innsamlingen av taksonomi-KPI-er, blant annet gjennom innføring av terskler for vesentlighet. Dette innebærer at selskaper kun vil måtte evaluere aktiviteter som er økonomisk vesentlige for deres forretningsmodell. Aktiviteter som utgjør mindre enn 10 % av de relevante nøkkeltallene totalt sett, vil bli ansett som "ikke vesentlige" og vil derfor ikke måtte gjennomgå en mer detaljert analyse med hensyn til taksonomiberettigelse og tilpasning.

4. Reduksjon av rapporteringsforpliktelser for SMB-er.

Rapporteringsplikten for SMB-er reduseres til et minimum. Børsnoterte SMB-er vil ikke lenger være en del av brukergruppen for CSRD. Store selskaper vil ikke lenger kunne be om ytterligere bærekraftinformasjon fra selskaper med færre enn 500 ansatte, utover det som er spesifisert i de spesielle ESRS for SMB-er.

Endringen skal dempe den såkalte "trickle-down-effekten", som under dagens vilkår fører til at mindre selskaper i verdikjeden blir pålagt omfattende rapporteringsforpliktelser som opprinnelig ikke var ment for dem.

5. Begrensning av aktsomhetsforpliktelser til direkte forretningspartnere og begrensning av sivilrettslig ansvar.

EU planlegger betydelige forenklinger av aktsomhetspliktene. Analysen av bærekraftrisikoer skal ifølge utkastet hovedsakelig begrenses til direkte forretningspartnere (såkalte Tier 1-leverandører) og vil ikke lenger nødvendigvis måtte dekke hele verdikjeden. En utvidet aktsomhetsplikt for indirekte forretningspartnere skal kun gjelde dersom det foreligger troverdige indikasjoner på risiko eller negative effekter (f.eks. gjennom rapporter fra media eller NGO-er).

Selskaper skal likevel håndheve sin Code of Conduct langs verdikjeden og iverksette passende tiltak ved risiko eller negative konsekvenser identifisert hos forretningspartnere. Frekvensen for obligatorisk gjennomgang av hensiktsmessigheten og effektiviteten av aktsomhetstiltak skal reduseres fra årlig gjennomgang til hvert femte år.

6. Fjerning av plikten til å innføre sektorspesifikke standarder og forenkling av eksisterende standarder

Plikten til å innføre sektorspesifikke standarder skal fjernes fra CSRD for å unngå ytterligere økning i antall pålagte datapunkter for selskaper.

Det første settet med ESRS, som trådte i kraft i 2023, som må anvendes i sin helhet av selskaper som allerede er underlagt CSRDs rapporteringskrav, skal gjennomgås grundig med tanke på forenklingsmuligheter.

Målet er å forenkle og strømlinjeforme ESRS ved å redusere antall datapunkter betydelig. Dette skal oppnås ved å fjerne obligatoriske ESRS-datapunkter som anses minst viktige for generell bærekraftrapportering og ved å prioritere kvantitative datapunkter fremfor narrativ tekst. Skillet mellom obligatoriske og frivillige datapunkter skal bli enda tydeligere.

7. Endringer i revisjonen av bærekraftrapporter

I den gjeldende versjonen av CSRD er bærekraftrapporter i utgangspunktet underlagt en begrenset revisjonssikring, som på sikt skulle endres til en rimelig revisjonssikring.

Denne forpliktelsen foreslås nå endret slik at EU Kommisjonen i stedet vil utstede spesifikke retningslinjer for revisjon innen 2026. Dette vil gjøre det mulig for EU Kommisjonen å håndtere nye problemstillinger raskere, slik at unødvendig byrde for rapporteringspliktige selskaper unngås. Alternativet om å gå fra begrenset revisjonssikring til rimelig revisjonssikring i fremtiden skal fjernes. Endringen begrunnes med ønsket om å unngå fremtidige økninger i revisjonskostnader og slik sikre forutsigbarhet for selskaper.

8. Begrensning av brukergruppen for selskaper med morselskaper i tredjeland

I henhold til CSRD skal morselskaper med en omsetning på mer enn 150 millioner euro i EU, eller med et datterselskap i EU som selv omfattes av CSRD, også levere detaljerte bærekraftrapporter i samsvar med egne ESRS for tredjelandselskaper ("Non-EU ESRS") fra regnskapsåret 2028. Virkeområdet skal justeres, og ifølge utkastet vil det nå kun omfatte selskaper med en omsetningsterskel på 450 millioner euro eller mer i EU.

Hva skjer videre? Hva betyr de planlagte endringene?

Omnibus-utkastet kan fundamentalt endre det regulatoriske rammeverket for bærekraftrapportering i EU.

Mange selskaper som er omfattet av regelverket etter regnskapslovens bestemmelser, som er basert på regnskapsdirektivets kategorisering av foretak og konserner etter størrelse (kommisjonsdirektiv (EU) 2023/2775) har alt begynt forberedelsene til rapportering i samsvar med CSRD og EUs taksonomi. Begrensingen som foreslås i Omnibus vil føre til at mange selskaper ikke lenger er forpliktet til å rapportere i samsvar med CSRD og EU taksonomi.

Arbeidet som mange selskap alt har lagt ned for å oppfylle rapporteringsforpliktelser er ikke forgjeves. Kjernen i bærekraftrapporteringen, herunder vurderingen av dobbel vesentlighet, forblir en viktig tilnærming som også er forankret i Omnibus-pakken og som fortsatt kan gi potensial for langsiktig selskapsstrategi. Selv om det regulatoriske rammeverket sannsynligvis vil endres vesentlig, bør ikke selskaper som ikke lenger faller inn under den reviderte CSRD undervurdere temaets høye relevans. Bærekraftig ledelse vil fortsatt spille en sentral rolle i markedet, og dette er understreket av EU kommisjonen.

Omnibus er et utkast, og det gjenstår å se hvor raskt og i hvilken grad endringene vil bli implementert. Det er vanlig med endringer i lovteksten underveis i lovgivningsprosessen. De publiserte forslagene er følgelig ikke gjeldene rett, og man må inntil videre forholde seg til gjeldene regelverk. Utkastet foreslår også at EU sine medlemstater gis en 12 måneders frist etter ikrafttredelse til implementering. Hvorvidt dette også vil gjelde for EØS og norske selskaper er enda uklart.

Dersom Omnibus vedtas av EU må den implementeres i norsk lov, og det vil være Finansdepartementet i Norge som får ansvar for norsk gjennomføring.  Til nå er det ikke gitt noen signaler om eller når Omnibus kan bli implementert i Norge, eller hvor raskt dette arbeidet vil gjennomføres.

Vårt råd er å avvente utviklingen inntil videre, og ikke foreta forhastede konklusjoner med tanke på endringene som følger av utkastet.  Sammen med våre EU kolleger i Rödl & Partner følger vi utviklingen tett.

‍

‍

‍