Flom, krig, askeskyer og force majeure. Gjelder avtalen likevel?

Alle naturkatastrofene her hjemme og urolighetene i Midtøsten den siste tiden har aktualisert reglene om force majeure.

Forenklet er force majeure (direkte oversatt: stor kraft) en betegnelse på hendelser som anses å ligge utenfor en kontraktsparts kontroll, og som gjelder forhold som det ikke med rimelighet kan kreves at kontraktsparten skulle tatt høyde for ved avtaleinngåelsen, og som det heller ikke kan kreves at kontraktsparten skal overvinne.

Hindringene kan være menneskeskapte (krig, streik, etc.), eller de kan være skapt av naturkatastrofer. Typisk vil flom og vulkanutbrudd kunne være en naturkatastrofe som anses som force majeure.

Ofte vil force majeure være regulert i avtalen partene har inngått. Når det foreligger avtaleregulering av force majeure, må retter og plikter fastlegges ut fra en tolkning av avtalen.

Er skriftlig avtale ikke inngått, eller regulerer ikke avtalen noe om force majeure, må de ulovfestede reglene om force majeure anvendes. Vær oppmerksom på at norske regler om dette kan avvike fra andre lands regler om force majeure. Dersom amerikansk eller engelsk rett gjelder for en avtale, vil den i liten grad kunne suppleres med regler utenfor avtalen.

Forenklet er hovedregelen etter norsk rett at det lempes på en kontraktparts plikt til å gjennomføre avtalen når det foreligger force majeure. Dette forutsetter imidlertid at visse vilkår er oppfylt.

For det første må hendingen anses som en force majeure situasjon. Som nevnt kan flom, vulkanutbrudd eller krig være force majeure situasjoner. Dernest må hindringen være stort nok. Videre må det være sammenheng mellom hindringen for gjennomføring av avtalen og force majeure hindringen. At f.eks. en fiskeeksportør ikke fikk transportert fisken sin med fly pga. kansellerte flyavganger som følge av vulkanutbrudd, vil etter mitt syn kunne være en force majeure situasjon. Dette gjelder dog ikke dersom riktig levering kunne han skjedd med alternativ transport.

Videre er det et krav at kontraktsparten ikke kunne forutse hindringen. Typisk vil jeg anbefale de som inngår avtaler etter at flommen på Østlandet er et faktum tar høyde for dette i avtalen. Dette fordi hindringen nå er kjent.

Det er også et krav om at kontraktsparten ikke kunne ha overvunnet hindringen. Dette gjelder selv om det blir mer tungvint eller kostbart å gjennomføre avtalen. Hvor "offergrensen" går for hvor langt en part må gå i forsøket på å overvinne hindringen må, vurderes konkret hvor det tas hensyn til begge parter.

Det stilles også et krav til varslingen og fremgangsmåten for å kunne påberope seg force majeure fritak. Gis ikke tilstrekkelig varsel kan vernet som force majeure gir, falle bort. Videre kan virkningene bortfalle dersom det ikke er gjort rimelige tiltak for å forebygge, avverge eller begrense virkningene. Hva som ligger i dette må også vurderes konkret. Generelt vil jeg anbefale at partene har en åpen dialog om hindringen og hvordan de skal løse problemet. Med tanke på bevis vil jeg anbefale at det kan dokumenteres skriftlig hva som er opplyst og avtalt.

Erfaringsmessig vil den mest vanlige og praktiske løsningen bestå i at avtalen gjennomføres så langt det er mulig ift. avtalens formål, selv om dette medfører utsettelser, noen tilleggsutgifter etc. Hvordan dette kan gjøres, og hvem som må ta på seg ekstraarbeidet og ekstrakostnadene mv., må vurderes konkret.