Månedens SelandProfil: Helle-Karine Paulshus
Helle-Karine har vært ansatt i Seland siden april 2011 og arbeider innen alle forretningsområder i firmaet. Tidligere har hun vært namsfullmektig hos Namsfogden i Oslo og har derfor betydelig kunnskap og erfaring innen inndriving og tvangsrealisasjon.
Helle-Karine har vært ansatt i Seland siden april 2011 og arbeider innen alle forretningsområder i firmaet. Tidligere har hun vært namsfullmektig hos Namsfogden i Oslo og har derfor betydelig kunnskap og erfaring innen inndriving og tvangsrealisasjon. Nedenfor følger hennes artikkel om rettslig inndriving av usikrede pengekrav.
RETTSLIG INNDRIVING AV USIKREDE PENGEKRAV
Når skyldner ikke kan eller vil gjøre opp for seg.
Den som har et forfalt pengekrav kan søke å inndrive kravet gjennom inkassotiltak, enten på egenhånd eller ved å engasjere et inkassobyrå eller en advokat. Dersom skyldner likevel ikke betaler frivillig må kravet inndrives ved tvang. Det er således to former for inndriving; utenrettslig inndriving og rettslig inndriving.
I det følgende vil det bli redegjort for rettslig inndriving, med fokus på skriftstykke som tvangsgrunnlag. Artikkelen tar sikte på å gi en kort oversikt over hvilke muligheter kreditor har til å inndrive/sikre et pengekrav.
Reglene for tvangsinndriving finnes i lov om tvangsfullbyrdelse av 26. juni 1992 (tvfbl). Tvangsinndriving av usikrede pengekrav gjennomføres ved at namsmannen avholder en utleggsforretning hvor det, såfremt skyldneren har formuesgoder eller er i lønnet arbeid, etableres utlegg eller utleggstrekk. Utlegg er en form for pant og utleggstrekk er direkte trekk av skylderens lønn, som pålegges arbeidsgiver. Dersom kravet sikres ved utleggspant kan kreditor deretter få dekket kravet sitt ved at pantet realiseres ved tvangsdekning. Foreligger det verken formuesgoder eller lønn, blir forretningen avsluttet med intet til utlegg. I alle tilfelle vil utleggsforretningen virke fristavbrytende i forhold til foreldelse og ny foreldelsesfrist er 10 år.
For å kunne begjære utlegg må det foreligge et tvangskraftig tvangsgrunnlag. Det skilles mellom alminnelige og særlige tvangsgrunnlag. Alminnelige tvangsgrunnlag er regulert i tvfbl § 4-1 og de særlige tvangsgrunnlagene for utlegg er regulert i tvfbl § 7-2. De vanligste tvangsgrunnlagene for utlegg er dom, gjeldsbrev, lovbestemte krav og skriftstykke.
Skriftstykke som tvangsgrunnlag ble tilføyd loven i 2004, men mange er fremdeles ikke klar over denne muligheten. Vilkårene for at et skriftstykke skal være et gyldig tvangsgrunnlag er at det er fremsatt skriftlig, at det fremgår hva som er kravets grunnlag og omfang, og at kravet er uomtvistet. Et skriftstykke er som regel en faktura. Det er imidlertid ingen formkrav, slik at det er tilstrekkelig med et alminnelig brev, det trenger ikke medfølge giro for innbetaling.
Utgangspunktet er at skriftstykket må være sendt skyldneren fra kreditor selv. Høyesterett la imidlertid i Rt. 2009 s. 1560 til grunn at også et skriftstykke sendt av en advokat på kreditors vegne, kan anvendes som tvangsgrunnlag.
Det understrekes at dersom skyldner bestrider kravet er ikke lenger vilkårene for å anvende skriftstykke som tvangsgrunnlag oppfylt. Er begjæring om utlegg sendt til namsmannen før kravet bestrides, og såfremt utleggsbegjæringen oppfyller kravene til en forliksklage, sender namsmannen begjæringen direkte over til forliksrådet for videre behandling. Dersom forliksrådet avsier dom i kreditors favør så får dermed kreditor tvangsgrunnlag i form av en dom.
Når det gjelder vilkåret om at tvangsgrunnlaget må være tvangskraftig er kravene i korte trekk at et alminnelig tvangsgrunnlag må være rettskraftig og et særlig tvangsgrunnlag er tvangskraftig når det har gått to uker etter at skyldner har mottatt skriftlig varsel om at tvangsfullbyrdelse vil bli begjært.
Før rettslig inndriving kan iverksettes må altså kreditor ha et tvangsgrunnlag for kravet sitt. Dersom kravet ikke er omtvistet vil det mest effektive, i de fleste tilfeller, være å anvende skriftstykke som tvangsgrunnlag ved begjæring om utlegg.
