Månedens SelandProfil: Johan S. Seland
Johan er partner og stifter av Advokatfirmaet Seland DA. Han har meget bred erfaring innen generell forretningsjus og arbeider særlig med fast eiendoms rettsforhold, skatte- og avgiftsrett, arbeidsrett og kontraktsrett.
Johan er partner og stifter av Advokatfirmaet Seland DA. Han har meget bred erfaring innen generell forretningsjus og arbeider særlig med fast eiendoms rettsforhold, skatte- og avgiftsrett, arbeidsrett og kontraktsrett. Han har også en rekke styreverv og er medforfatter av boken "Umsatzsteuerrecht - national und international".
Johan er leder av fagruppen Fast eiendom/entreprise og er medlem av faggruppen Skatt- og avgift i Seland.
Som Månedens SelandProfil har Johan skrevet om temaet:
VÆR AKTSOM I ALTINN – RISIKO FOR TILLEGGSAVGIFT
Siden 1. januar 2012 er det obligatorisk å levere omsetningsoppgavene for merverdiavgift elektronisk gjennom Altinn. Skattedirektoratet legger ut forhåndsutfylte nulloppgaver som den avgiftspliktige selv må kontrollere, endre og sende inn innen fristen for hver termin.
Gjøres det feil her, skal det slik praksis har utviklet seg, godt gjøres ikke å sitte igjen med 20 % tilleggsavgift. Det er en etablert praksis i skattesaker at skattyter kan korrigere innsendt selvangivelse innen fristen vedkommende har for innlevering. Slik er det ikke innen merverdiavgiften. Omsetningsoppgaven anses å være levert med bindende virkning når den er loggført som godkjent i Altinn. Nyere praksis viser at Skatteetaten foretar en automatisk mottakskontroll som autogenererer varsel om begrenset oppgavekontroll dersom oppgaven avviker fra det normale i den avgiftspliktiges favør, som sendes ut første virkedag etter at omsetningsoppgaven er levert. Da er kontrolltiltak iverksatt, og frivillig retting med fritak for tilleggsavgift etter "Retningslinjer for ileggelse av tilleggsavgift" pkt 3.8 utelukket.
Klagenemda har ved flere anledninger stadfestet ileggelse av 20 % tilleggsavgift i slike tilfeller selv om feilen er blitt korrigert, korrekt omsetningsoppgave sendt inn og korrekt avgift er blitt betalt innen fristen for angjeldende termin.
Jeg har sett på Klagenemdas praksis i et femtitalls saker hvor den avgiftspliktige har krevd at tilleggsavgift ikke ilegges, subsidiært at tilleggsavgiften fastsettes til et bestemt beløp i medhold av retningslinjenes pkt 4.4, hvor uaktsomheten anses som liten og en tilleggsavgift vil medføre en uforholdsmessig streng reaksjon. Til tross for at tilleggsavgift nå utvilsomt er å anse som straff, synes ikke den tvil som måtte være i en sak å komme den avgiftspliktige til gode. Nesten uten unntak reageres det i disse uaktsomhetstilfellene med 20 % tilleggsavgift, og Klagenemda synes ikke å ta hensyn til at feilen ville blitt oppdaget ved internkontroll eller revisjon i etterkant. Klagenemda synes heller ikke å ta hensyn til at det som oppfattes som marginal uaktsomhet knyttet til enkeltfakturaer utløser tilleggsavgift av meget betydelig beløp.
Jeg synes det er grunn til å stille et stort spørsmålstegn ved Klagenemdas praksis i et strafferettslig perspektiv. Praksisen synes mer å berede veien for en aktsomhet og lojalitet basert på frykt enn på forståelse for reglene fra de avgiftspliktiges side.
Kvalitetssikringen må uansett gjøres før det trykkes på knappen i Altinn – ellers kan det utløses en situasjon hvorved staten ble "påført tap eller fare for tap" – regnet ved loggføringen av omsetningsoppgaven. Gjøres det likevel feil, er den eneste sjanse for å unngå tilleggsavgift at du varsler Skatteetaten og retter før Skatteetaten varsler deg.
