Månedens SelandProfil: Liv Janna Konow Sveen
Liv har jobbet i Seland siden 2011 og arbeider særlig med skatte- og selskapsrett og har ti års erfaring som skattejurist hos Skatt Øst. Liv er med i både skattegruppen og prosessgruppen hos Seland.
Liv har jobbet i Seland siden 2011 og arbeider særlig med skatte- og selskapsrett og har ti års erfaring som skattejurist hos Skatt Øst. Liv er med i både skattegruppen og prosessgruppen hos Seland.
Nedenfor følger hennes artikkel om "Aksjonæravtaler - regulering av mislighold":
En aksjonæravtale er en avtale mellom aksjeeiere i et aksjeselskap. Den regulerer forholdet mellom aksjonærene og har ikke selskapsrettslig virkning. En aksjonæravtale kan inneholde bestemmelser om nær sagt hva som helst, men kan deles inn i tre typetilfeller: Økonomiske rettigheter som bestemmelser om retten til utbytte og om kapitalforhøyelse, herunder fortrinnsretten til aksjer ved kapitalforhøyelse og rett til fusjonsvederlag, disposisjonsrettigheter, dvs. retten til å disponere over og overdra egne aksjer, samt forvaltningsrettigheter, som bl.a. omfatter retten til å medvirke i beslutningsprosessen i selskapet - stemmeretten og ande rettigheter knyttet til generalforsamlingen.
Dersom en aksjonæravtale misligholdes gjelder i utgangspunktet de alminnelige obligasjonsrettslige misligholdsbeføyelser. I praksis gir imidlertid ikke disse tilstrekkelig vern mot mislighold av aksjonæravtaler. Fordi partene i mange tilfeller har lite å tape ved å bryte bestemmelser i aksjonæravtalen, kan det være formålstjenlig å innta bestemmelser om hvordan mislighold skal reguleres i aksjonæravtalen. Med dette vil partene oppnå forutsigbarhet og kunne unngå tvist. Slike bestemmelser vil også ha en preventiv effekt; de vil kunne forhindre at partene faktisk bryter avtalen.
Partene bør vurdere følgende spørsmål:
Hvordan kan partene i en aksjonæravtale regulere brudd på aksjonæravtalen?
Hva skal til for at det foreligger et mislighold og hvilke rettigheter utløses for partene når det konstateres et brudd på avtalen?
En bestemmelse om at ethvert brudd på avtalen skal anses som vesentlig er ikke hensiktsmessig. Det kan heller trekkes frem noen forhold som skal anses å utgjøre vesentlig mislighold, eller gis anvisning på momenter som skal tillegges vekt i vurderingen. Et alternativ kan være å knytte vesentlig mislighold opp mot hovedforpliktelsen i avtalen. En ytterligere mulighet er å gi parten en frist til å rette opp forholdet og at vesentlig mislighold av avtalen først vil foreligge når retting ikke har skjedd innen en nærmere angitt frist etter skriftlig påkrav.
Den enkelte aksjonæravtale må tilpasses de konkrete forhold.
Løsningsretter kan være et virkemiddel til å bli kvitt en aksjonær som ikke lenger er ønsket. Virkningene kan være drastiske. Det er derfor gode grunner til å regulere hva som skal til for å gi en løsningsrett. Dersom f.eks. daglig leder med aksjepost blir tatt for underslag, vil en kjøpsrett for de øvrige aksjonærer i en aksjonæravtale kunne gi en god løsning på problemet. En bestemmelse om kjøpsrett bør regulere hvorledes den skal utøves, hvordan overgangen av aksjer skal gjennomføres, hvem som har rett til utbytte og andre økonomiske rettigheter, den misligholdende parts stemmerett og deltakelse i selskapets ledelse, samt beregning av løsningssum, eventuell adgang til motregning m.v.
Det er vanlig å kombinere en kjøpsrett med en salgsrett, som vil gi en valgmulighet.
Mislighold av en aksjonæravtale kan i seg selv lede til oppløsning av selskapet uten at dette er spesifikt regulert i aksjonæravtalen, men terskelen er svært høy. Partene bør derfor vurdere å regulere også dette i avtalen. Her bør det stilles et krav om vesentlig mislighold. Som følge av at aksjonæravtaler ikke er bindende for selskapet, må en bestemmelse om oppløsning av selskapet ved mislighold som hovedregel forstås som en forpliktelse for den misligholdende part til å stemme for oppløsning av selskapet på generalforsamling. Bestemmelsen bør derfor i tillegg utformes som en slik stemmeforpliktelse.
Avslutningsvis kan nevnes at det for sikkerhetsstillelse for oppfyllelse av krav som springer ut av eventuelle misligholdsbeføyelser som blir gjort gjeldende, bør det vurderes å avtale en sikringsordning. Det kan f.eks. avtales konvensjonalbot (kan kombineres med kjøps-salgsrettigheter) eller pantsettelse av aksjene.
