Månedens SelandProfil: Lone Ramdahl Pettersen

Lone har vært ansatt i Seland siden 2008 og arbeider innen alle forretningsområder i firmaet. Nedenfor følger hennes artikkel om:

Informasjonsutveksling – unngå brudd på konkurranseloven

Konkurranseloven og dens regler angår alle som driver forretningsvirksomhet, både nasjonalt gjennom konkurranseloven § 10 og i EU gjennom Norges forpliktelser i EØS-avtalen art. 53. Disse bestemmelsene inneholder et generelt forbud mot avtaler og samarbeid som begrenser konkurransen. Horisontale avtaler eller samarbeid (det vil si mellom aktører i samme ledd i forhandlingskjeden) vil lett kunne begrense konkurransen mellom partene og vil dermed være forbudt. En vanlig type samarbeid er blant annet informasjonsutveksling mellom konkurrenter. EU-kommisjonen og nasjonale konkurransemyndigheter har fokus på håndhevelse av ulovlig informasjonsutveksling, derfor er det viktig å vite hvor grensene går for slik utveksling for å unngå brudd på regelverket.

Konkurranse forutsetter at markedsaktørene fastsetter sin markedsstrategi og sin markedsadferd. Det er derfor forbudt for konkurrenter å utveksle informasjon som kan fjerne eller redusere den usikkerhet som normalt råder i forhold til andre foretaks opptreden i markedet. Opprinnelig ble informasjonsutveksling sett på som en del av et bredere kartellsamarbeid, men det er nå klart at selve informasjonsutvekslingen kan være et brudd på konkurranselovgivingen. Europakommisjonen har utarbeidet retningslinjer om horisontalt samarbeid. En revidert utgave av disse trådte i kraft 14. desember 2010, hvor det er et eget kapittel om informasjonsutveksling.

Det vil alltid være en alvorlig konkurransebegrensning der hvor informasjonsutvekslingen inneholder individuelle hensikter og planer om påtenkte priser og volumer. I slike tilfeller vil formålet med utvekslingen av informasjon være å begrense konkurransen. Der hvor informasjonsutvekslingen ikke har som formål å begrense konkurransen, må det i hver enkelt situasjon vurderes hvilken virkning det har på konkurransen. Denne vurderingen må gjøres på bakgrunn av de økonomiske forholdene i de relevante markedene og karakteren av den informasjonen som utveksles.

Europakommisjonens retningslinjer viser til flere forhold som vil gjøre informasjonsutveksling problematisk.

I markeder hvor det er få aktører og hvor gjennomsiktigheten er stor vil informasjonsutveksling regelmessig virke konkurransebegrensende. Det samme gjelder om konkurrentene som utveksler informasjon har stor samlet markedsandel. Risikoen for at informasjonsutveksling kan påvirke markedet er også større der varene har en ensartet prisstruktur og konkurrentene har liknende kostnader og driftsopplegg.

I tillegg til forhold ved de aktuelle markedene er det forhold ved selve informasjonsutvekslingen som øker faren for brudd på konkurranselovgivingen. Informasjon som omhandler priser, rabatter, endringer i priser og rabatter, kundelister, produksjonskostnader, volum og omsetning vil være informasjon som kan begrense konkurransen. Jo mer konkret informasjonen er, jo større mulighet er det for å forutse konkurrentenes atferd. Det er også av betydning hvor ofte informasjonen utveksles, om informasjonen er allment tilgjengelig og om det er offentlig at det skjer en informasjonsutveksling. Et annet moment er informasjonens alder. Normalt er informasjon som er mer enn 1 år gammel lovlig, men informasjonens alder og aktualitet må vurderes sammen med de øvrige momentene.

Konkurransereglene legger begrensninger for informasjonsutveksling, men holder man seg innenfor disse er det ikke ulovlig å omgås konkurrenter. Utgangspunktet må være aldri å diskutere kommersielt sensitiv informasjon med konkurrenter. Ved informasjon med konkurrenter må selskapet som sådan og hver enkelt ansatt være forsiktig. Det er en stor fordel å utforme klare interne retningslinjer.

lone.ramdahl.pettersen@seland-law.no