Skatteutvalget med anbefaling om ny arveskatt: På tide å tenke på arven?
Arveavgiften ble innført i Danmark-Norge så tidlig som i 1791, og fjernet i 2014. Etter dette har det vært mulig å overføre verdier, derunder eiendom og virksomhet, ved gaver, arv og arveforskudd til neste generasjon uten at det utløses arveavgift.
Skatteutvalget med anbefaling om ny arveskatt: På tide å tenke på arven?
Arveavgiften ble innført i Danmark-Norge så tidlig som i 1791, og fjernet i 2014. Etter dette har det vært mulig å overføre verdier, derunder eiendom og virksomhet, ved gaver, arv og arveforskudd til neste generasjon uten at det utløses arveavgift.
Det er imidlertid et stadig tilbakevendende tema om det er sannsynlig at arveavgiften blir gjeninnført, og når det i så fall skal skje. Etter at Skatteutvalget før jul fremla sin utredning med anbefaling om bl.a. gjeninnføring av nettopp arveavgiften, er spørsmålene mer aktuelle enn på lenge, og fulle av politisk usikkerhet.
De to regjeringspartiene Arbeiderpartiet og Senterpartiet gikk til valg i 2021 på at de ikke skulle gjeninnføre arveavgiften. Men støttepartiene SV og Rødt har begge tatt til orde for en gjeninnføring, og forhandlinger for å oppnå disses tilslutning til statsbudsjettene kan inneholde et krav om arveavgift.
Skatteutvalgets foreslår en samlet og systematisk omlegging av en rekke skatter og avgifter til et nytt skattesystem. Som ledd i en slik samlet omlegging gir utvalget også klart uttrykk for at det er gode grunner for å gjeninnføre arveavgiften. Navnet foreslås riktignok endret til «arveskatt», men mye av det som foreslås er svært gjenkjennelig fra den tidligere arveavgiftsloven.
Utvalget anbefaler at det innføres et relativt høyt innslagspunkt, og foreslår på denne bakgrunn et innslagspunkt på 2 millioner kroner. Bunnfradraget er imidlertid tenkt å gjelde for den enkelte arvemottager, mot tidligere fra den enkelte giver/arvelater. Det vil si at en person ikke vil kunne motta større verdier i sum enn 2 millioner kroner i arv og gaver før arveskatten slår inn, og det spiller ingen rolle hvor mange gavene/arven mottas fra.
Det skal ikke mye avansert hoderegning til før man ser at det tidligere fribeløpet, på 470.000 kroner fra hver enkelt arvelater kunne føre til et langt høyere fribeløp.
Skattesatsene anbefales dessuten øket for andre arvinger enn nærmeste arving etter loven.
I tillegg ser Skatteutvalget for seg at man ikke skal gjeninnføre diskontinuitet ved arv og gaver slik det var under de tidligere arveavgiftsreglene. Mottakere av arv fikk da oppjustert sine inngangsverdier til omsetningsverdi. Dette medførte lavere fremtidig beskatning i tilfeller hvor arvemottakeren senere solgte arvede formuesgoder. Etter de nye reglene vil en arvemottaker derimot også overta en latent skatteforpliktelse. Det anbefales imidlertid å vurdere ulike løsninger for fradrag for slik latent skatt i arveskattegrunnlaget, eventuelt at betalt arveskatt legges til en inngangsverdi.
Etter vår mening er diskusjonen om arveavgift blitt høyaktuell etter utvalgets utredning og anbefaling.
Vår klare anbefaling er derfor at det nå er på høy tid å vurdere mulighetene for å gjennomføre et helt eller delvis generasjonsskifte.